Fedmekirurgi kan være et godt alternativ for mange med diabetes type 2, som sliter med overvekt. Foto: Adobe stock

Skrevet av Susanna Elisabeth Hanvold, PhD stipendiat for magasinet Diabetes.

Mange med diabetes type 2 sliter med helseskadelig overvekt, og det kan være vanskelig å oppnå god diabetesregulering. Vektreduksjon har ofte gunstige virkninger både på blodsukkeret, blodtrykket og blodfettstoffene, og mange føler seg også mer vel når vekten blir lavere.

Det finnes mange ulike måter å redusere vekten på, men erfaringene viser at det ofte er vanskelig å oppnå varig vektreduksjon ved kun å endre levevaner.

Mest effektiv

Fedmekirurgi kan da være et godt alternativ for mange og er nok den mest effektive behandlingen av fedme. Med moderne kirurgiske behandlingsmetoder er det liten risiko forbundet med selve inngrepet.

Det er godt dokumentert at fedmekirurgi fører til langvarig vekttap og forbedring av fedmerelaterte sykdommer, inkludert diabetes type 2. Det er rapportert at ca 80 prosent blir helt kvitt – eller får en forbedring av sin diabetes – etter operasjon, og virkningen ser også ut til å vare over tid hos de fleste.

Tilbakefall

En publisert studie har funnet at lavere alder, KMI høyere enn 35 men lavere enn 50 kg/m2, høyt nivå av C-peptid og kort diabetesvarighet øker sannsynligheten for å få normalt blodsukker uten medisiner etter den kirurgiske behandlingen.

Noen får tilbake sin diabetes etter noen år, og en studie rapporterer at dette skjedde med 12 prosent innen tre år etter operasjon. Forskerne rapporterte også at de pasientene som brukte flere diabetesmedisiner enn kun metformin før operasjonen, hadde økt risiko for tilbakefall.

Økt levetid

En annen studie viser at personer med fedme og diabetes har økt levetid etter fedmekirurgi, sammenliknet med de som ikke gjennomgår en operasjon. Spesielt ved vanskelig regulert diabetes type 2 og KMI høyere enn 35 kg/m2 kan fedmekirurgi være en alternativ behandling, og best effekt oppnås blant annet ved lavere alder, lavere KMI og kort diabetesvarighet.

Referanser

  1. Nguyen NT, Varela JE. Bariatric surgery for obesity and metabolic disorders: state of the art. Nat Rev Gastroenterol Hepatol 2017;14:160-9.
  2. de Oliveira VLP, Martins GP, Mottin CC, Rizzolli J, Friedman R. Predictors of Long-Term Remission and Relapse of Type 2 Diabetes Mellitus Following Gastric Bypass in Severely Obese Patients. Obes Surg 2017.
  3. Kassem MA, Durda MA, Stoicea N, Cavus O, Sahin L, Rogers B. The Impact of Bariatric Surgery on Type 2 Diabetes Mellitus and the Management of Hypoglycemic Events. Front Endocrinol (Lausanne) 2017;8:37.
  4. Schauer DP, Arterburn DE, Livingston EH, Coleman KJ, Sidney S, Fisher D, O’Connor P, Fischer D, Eckman MH. Impact of bariatric surgery on life expectancy in severely obese patients with diabetes: a decision analysis. Ann Surg 2015;261:914-9.

Prosjektinformasjon

Ordningsnavn
Forskning (2011)
Prosjektnavn
Vektopprettholdelse etter fedmekirurgi
Prosjekttema
Livsstilsendring for å forebygge ny vektøkning, opprettholde helseeffekter og opprettholde forbedret livskvalitet.
Organisasjon
Diabetesforbundet
Ekstern instans
Oslo univ.sykeh., Aker
Prosjektleder/forsker

Susanna Hanvold

Hovedveileder

Anne-Marie Aas

Bevilget
2012: kr 625 000, 2013: kr 650 000, 2014: kr 665 000
Startdato
01.02.2012
Sluttdato
01.04.2018
Status
Avsluttet

Sluttrapport

  • Det er dokumentert at fedmekirurgi gir vekttap og helsegevinst, men etter noen år opplever mange å gå opp i vekt igjen. Vektøkning og hvordan unngå vektøkningen etter fedmekirurgi er det forsket lite på.

  • Denne studien har beskrevet helsegevinst og vekttap 2 år etter gastrisk bypass operasjon og effekten av gruppeoppfølging for å forebygge ny vektøkning i perioden 2 til 4 år etter operasjon. Det er i tillegg undersøkt mulige faktorer av betydning for vektøkning.

  • Totalt 165 fedmeopererte ble inkludert i studien og randomisert til en intervensjongruppe eller en kontrollgruppe som fikk vanlig oppfølging ved Oslo universitetssykehus. I tillegg til vanlig oppfølging fikk intervensjonsgruppen tilbud om å delta på 16 gruppemøter med fokus på sunn kost, fysisk aktivitet og adferdsendring for å forebygge vektøkning. Endring i vekt, fysisk aktivitet, bruk av medikamenter, og forekomst av type 2 diabetes og høyt blodtrykk ble undersøkt.

  • I denne studien fulgte vi 165 deltakere i perioden 2 til 4 år etter operasjon. Inklusjon av deltakere ble gjennomført i 3 puljer over en periode på 3 år, og hver pulje ble fulgt i 2 år. Datainnsamlingen pågikk i perioden 2008 til 2012.

  • Det var ingen forskjell i vektøkning mellom gruppene, som gjennomsnittlig var på 4 kg. Det var heller ingen forskjell mellom gruppene i fysisk aktivitet, kosthold og sykdommer. Resultatet viser at denne livsstilsintervensjonen ikke forebygger ny vektøkning sammenlignet med vanlig oppfølging etter fedmekirurgi. Tidlig vektøkning fra lavest registrerte vekt, lite fysisk aktivitet og høy plasma total cystein er faktorer av betydning for vektøkning.

  • Dette prosjektet er støttet av ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering. Deltakerne er fra Senter for Sykelig overvekt ved Oslo Universitetssykehus. Veiledere, masterstudenter i klinisk ernæring, diabetes forskningslaboratoriet og medforfattere har alle bidratt til gjennomføring av studien.

  • Denne studien har identifisert at personer i lite fysisk aktivitet, de som opplever tidlig vektøkning og at de som har høyt nivå av plasma total cystein 2 år etter fedmekirurgi har økt risiko for vektøkning i perioden 2 til 4 år etter fedmekirurgi. Oppfølgingsstudier bør gjennomføres for å kartlegge hvilken type oppfølging som er best egnet til disse personene.

  • Søkerorganisasjonen har jevnlig blitt oppdatert om fremdrift og resultater. Forsker har flere ganger i løpet av stipendiatperioden mottatt reisestipend fra søkerorganisasjonen som har blitt brukt til deltakelse på internasjonale konferanser. På 3 av disse konferansene har forsker presentert sitt forskningsarbeid.

  • Doktorgradsavhandling:
    Hanvold, S. E. (2018).  Health benefits two years after Roux-en-Y gastric bypass surgery and the effect of lifestyle intervention two to four years after surgery on weight regain and metabolic disturbances. Universitetet i Oslo. 

    Artikler:
    Hanvold, S. E., Loken, E. B., Paus, S. F., de Brisis, E. R., Bjerkan, K., Refsum, H. & Aas, A. M. (2015). Great Health Benefits But No Change in Employment or Psychopharmaceutical Drug Use 2 Years After Roux-en-Y Gastric Bypass. Obes Surg, 25(9), 1672-1679.
    doi:10.1007/s11695-015-1583-0

    Hanvold, S. E., Vinknes, K. J., Løken, E. B., Hjartåker, A., Klungsøyr, O., Birkeland, E., . . . & Aas, A. M. (2018) Does lifestyle intervention after gastric bypass surgery prevent weight regain? – A randomized clinical trial. Manuskript innsendt for publisering.

    Hanvold, S. E., Vinknes, K. J., Bastani, N. E., Turner, C., Loken, E. B., Mala, T., Refsum, H. & Aas, A. M. (2017). Plasma amino acids, adiposity, and weight change after gastric bypass surgery: are amino acids associated with weight regain? Eur J Nutr., 57(7), 2629–2637.
    doi:10.1007/s00394-017-1533-9

    Andre publikasjoner:
    Hanvold, S, E., Vinknes, K. J., Løken, E. B., Hjartåker, A., Klungsøyr, O., Birkeland, E., . . . Aas, A. M. Does lifestyle intervention after gastric bypass surgery prevent weight regain? – A randomized clinical trial. Abstract at the 36th International Symposium on Diabetes and Nutrition of the Diabetes and Nutrition Study Group (DNSG) of the EASD (29th of June 2013)

    Hanvold, S. E., Aas, A. M., Refsum, H., Mala, T. Association of amino acids with adiposity and weight change after gastric bypass surgery. Abstract at Diabetes Conference for PhD candidates (28th of April 2016)

    Hanvold, S. E., Aas, A. M, Refsum, H. Prevention of weight gain two to four years after Roux-en-Y gastric bypass: Results from a lifestyle intervention study. Abstract at the 31st International Symposium on Diabetes and Nutrition of the Diabetes and Nutrition Study Group (DNSG) of the EASD (27th of June 2013)