Prosjektinformasjon

Ordningsnavn
Forebygging (2013)
Prosjektnavn
Trening mot frafall i videregående skole
Prosjekttema
Fysisk trening for å redusere frafall fra fysisk krevende yrkesfag i videregående skole
Organisasjon
Nasjonalforeningen for folkehelsen
Org.ledd
Sentralt
Ekstern instans
NTNU
Prosjektleder/forsker

Ingerid Arbo

Fylke(r)
Sør-Trøndelag
Bevilget
2014: kr 464 000, 2015: kr 559 000
Startdato
01.01.2014
Sluttdato
31.12.2017
Status
Avsluttet

Søknadssammendrag

  • 1. Bakgrunn for prosjektet «Fysisk trening for å redusere frafall fra fysisk krevende yrkesfag i videregående skole": Ved Charlottenlund videregående skole i Trondheim er det stor spredning i elevenes fysiske kapasitet. Vi ser årlig at rundt 25-30 % av elevene på den fysisk krevende bygg- og anleggsteknikkutdanningen har for dårlig fysisk helse til å klare å gjennomføre en hel dags opplæring i verkstedet. I tillegg uteblir de ofte fra kroppsøvingstimene.

    2. Prosjektets målsetting: Målet er å gjøre elevene best mulig fysisk skikket til å gjennomføre utdanningen og å forhindre frafall underveis, og øke motivasjon og læring.

    3. Prosjektets målgruppe: Alle elever ved programområdet bygg- og anleggsteknikk ved Charlottenlund videregående skole i Trondheim.

    4. Beskrivelse av gjennomføringen: Prosjektet foregår innenfor rammen av de 35 undervisningstimene per uke ved at to av de i alt 23 uketimene til programfag er avsatt til prosjektet. Timene kommer i tillegg til de ordinære kroppsøvingstimene. Elevene møter klassevis sammen med kontaktlærer til ukentlige dobbelttimer, der det legges vekt på kondisjons- og styrketrening, ergonomi og ernæring. For å måle forbedring av fysisk helse, vil det gjennomføres styrke- og kondisjonstester og måling av kroppssammensetning 3 ganger gjennom skoleåret. Vi vil undersøke endringer innen hele elevgruppen, men også gi motiverende tilbakemeldinger til den enkelte eleven. Vi planlegger å ha med kontrollgrupper som gjennomfører fysiske tester, men som ikke får tilbud om ekstra kroppsøvingstimer. Prosjektet gjennomføres ved Charlottenlund videregående skole i Trondheim i samarbeid med Sør-Trøndelag fylkeskommune, KG Jebsen senter for hjertetrening ved det medisinske fakultet NTNU og NTNU Samfunnsforskning AS.

    5. Prosjektets betydning: Resultater fra pilotprosjektet i 2012-2013 viser at frafallet for deltakerne i dette prosjektet er halvert i forhold til tidligere år før dette prosjektet med ekstra kroppsøving startet. Antall primærsøkere til Charlottenlund videregående skole, bygg- og anleggsfag, har også økt med omlag 50% i forhold til året før, og dette prosjektet regnes å være den viktigste årsaken til dette. Prosjektet er relevant i forhold til Meld. St. 20 (2012-2013) «På rett vei - kvalitet og mangfold i fellesskolen», hvor det blant annet pekes på utfordringer med stort frafall i videregående opplæring, særlig innen bygg- og anleggsfag, hvor om lag 1/3 av elevene ikke fullfører utdanningsløpet. Prosjektet er trukket fram i Folkehelsemeldingen (Meld. St. 34, på side 79, boks 3.21 Fysisk trening ved Charlottenlund videregående skole). Resultatene fra prosjekt viser framgang i fysisk form og muskelstyrke hos elevene. Testingen er også en viktig motivasjonsfaktor for elevene. Kontaktlærerne mener at prosjektet har hatt en positiv innvirkning på læringsmiljøet og skolenærværet. Media, byggebransjen og andre videregående skoler har vist stor interesse for prosjektet. Kunnskapsministeren har lest prosjektets halvårsrapport fra pilotprosjektet for 2012 med interesse: «Målbevisst arbeid for å styrke helsen hos elever innenfor bygg- og anleggsteknikk er svært positivt. Dette både med tanke på hva dette kan vise seg å bety for forebygging av frafall underveis i utdanningen, og for å gjøre dem bedre skikket for fysiske belastninger i arbeidslivet. Det at elevene selv hevder at prosjektet har hatt en positiv innvirkning på læringsmiljøet, bevisstgjort dem på egen helse, og at flere i tillegg nå trener på fritiden, er å regne som gode ringvirkninger.»

    6. Fremdriftsplan: Charlottenlund videregående skole i Trondheim gjennomfører i skoleåret 2012-2013 et pilotprosjekt med ekstra fysisk trening som er obligatorisk for alle elever på første trinn for bygg- og anleggsteknikk. Planen er å videreføre dette prosjektet med 2 skoleår til, for å følge effekten av dette prosjektet over noe tid. Vi ønsker at elevene som har vært med i prosjektet inneværende skoleår også skal få tilbud om ekstra kroppsøvingstimer med fokus på styrke og utholdenhet og testing av dette 3 ganger i løpet av skoleåret. Dessuten vil nye førsteårselever få tilsvarende tilbud, slik at vi totalt vil kunne studere og evaluere data fra 3 år.

Sluttrapport

  • Prosjektet har sitt utgangspunkt i et initiativ fra Sør-Trøndelag fylkeskommune, folkehelse, som har hatt samlinger for skoleledere og kroppsøvingslærere fra videregående skoler i fylket som har ønsket å sette i gang tiltak for å øke fysisk aktivitet i videregående skole som et tiltak for å få elever i bedre fysisk form for derigjennom å øke gjennomføringsgrad, særlig på yrkesfag i videregående skole. Noen skoler som allerede hadde satt i gang treningsprosjekt med ekstra timer til fysisk aktivitet for enkelte skoleklasser på yrkesfaglige studieretninger ble kontaktet. Valget falt på Hitra og Frøya videregående skoler (nå Guri Kunna vgs), hvor henholdsvis helse- og oppvekstfag vg1 og restaurant- og matfag vg2 var valgt ut av skolen til å ha to timer ukentlig med treningsprosjekt, som inkluderte utholdenhet- og styrketrening. Målet har vært å gjøre elevene best mulig fysisk skikket til å gjennomføre utdanningen og å forhindre frafall underveis, og å øke motivasjon og læring.

  • 250
  • Prosjektet har fulgt lokale treningsprosjekt i videregående skoler, fortrinnsvis på yrkesfaglige studieretninger i ulike klasser over flere år. Deltakelse i datainnsamlingsdelen har vært frivillig og samtykkebasert. Prosjektet er søkt REK og NSD. Første prosjektår foregikk dette prosjektet som et delprosjekt av SPRÆK-prosjektet i samarbeid med Folkehelse Fosen. Fysisk kondisjon er testet med Åstrand sykkeltest før og etter prosjektperioden som har fulgt skoleåret. Elevene har brukt fitbit eller Bodymedia aktivitetsarmbånd i kortere eller lengre perioder gjennom skoleåret, både i vanlige skoleuker og i praksisuker. Elevene har blitt veid på fitnessvekt før oppstart og etter avsluttet treningsprosjekt. Til dels har kontrollgrupper fra samme skole, som ikke har deltatt i treningsprosjekt brukt aktivitetsarmbånd i kortere perioder, Anonyme nettbaserte spørreskjema har vært brukt for å undersøke elevenes syn på prosjektet, fysisk aktivitet, målinger, kosthold, livsstil med mer. Siste halvår har en av gruppene brukt Playpulse, et exergame, som er en innovativ ny treningsform som kombinerer data lagspill og spinningsykling.

  • Forankring i skolens ledelse og motivasjon fra både faglærere og kroppsøvingslærere er viktig for prosjektets suksess og elevers motivasjon til å delta aktivt i treningsprosjektet ved skolen. Noen elever kom i bedre form, mens vi for andre ikke så noen endringer, og noen var i dårlige fysisk form etter prosjektet enn ved skolestart. Dette kan ha sammenheng med måletidspunkt og grad av aktiv deltakelse i prosjektet. Der vi hadde parallelle målinger med begge typene aktivitetsmålerne, var det ikke nødvendigvis god korrelasjon mellom antall minutter med moderat eller høy intensitet mellom de to objektive aktivitetsmålerne. Det var derfor ikke helt enkelt å si sikkert om elevene når dagens anbefaling om fysisk aktivitet, eller «dine 30». Elever som allerede var glade i fysisk aktivitet fikk mer av det de likte, mens de som ikke var glade i fysisk aktivitet fikk mer av det de ikke likte, og kunne være vanskelig å motivere.

  • Blant prosjektdeltakerne er det ingen ting som tyder på at treningsprosjektet har hatt noe å si for om de har valgt å slutte eller fullføre videregående skole. Objektive aktivitetsmålinger viser store dag til dag variasjoner i fysisk aktivitet og intensitet både innen samme person og mellom ulike personer. . Energiforbruket øker sterkt ved yrkespraksis sammenlignet med ved vanlig skole. For mange elever virker det motiverende å følge med på egne data via en app. Det søkes om videreføring av Playpulse Frøya som kombinerer data lagspill og spinningsykling med inaktiv ungdom som målgruppe.