Den ferske rapporten «Ser vi gutta?» er et viktig bidrag i å heve kompetansen om seksuelle overgrep mot gutter og menn. Foto: Hege Bjørnsdatter Braaten

– For å svare på spørsmålet i tittelen av denne rapporten, «Ser vi gutta?», så er jo svaret nei, sa helseminister Bent Høie, da han torsdag 9. februar mottok rapporten som tar for seg seksuelle overgrep mot gutter og menn.

Men det ønsker helseministeren å gjøre noe med, og med den ferske rapporten som underlag, har både politikere og helsepersonell fått en helhetlig kunnskapsoversikt over et komplisert felt.

Les hele rapporten «Ser vi gutta?» her

Har snakket med 3.000 menn

Rapporten, som er finansiert av ExtraStiftelsen, er et samarbeidsprosjekt mellom Ressurssenter for menn (Reform) og Fellesskap mot seksuelle overgrep (FMSO).

Sammen med både ny og gammel kunnskap, foreligger også 33 anbefalte tiltak for å informasjon og kompetanseheving.

– Jeg har jobbet her i 19 år, og har i den perioden hatt samtaler med nærmere 3.000 menn. Noe av det viktigste jeg har forstått er at man ikke kan generalisere, sier faglig leder ved Senteret for misbrukte menn, Endre Førland.

Daglig leder i Reform, Are Saastad (t.v.) og faglig leder ved Senteret for misbrukte menn, Endre Førland (t.h.) overrakte rapporten «Ser vi gutta?» til helseminister Bent Høie torsdag. Foto: Hege Bjørnsdatter Braaten

Informasjon bidrar til å hjelpe

Førland har selv vært utsatt for seksuelle overgrep, og kjenner seg igjen i mange av historiene han hører i jobben sin. Gjennomgangstemaet er at mangel på kunnskap fører til generaliseringer, stigmatisering og tidvis også latterliggjøring av overgrep mot gutter og menn.

– Kunnskapsnivået hos mennesker som jobber med mennesker er lavt, og dette gjelder også i befolkningen generelt. Derfor er informasjon så viktig, slik at man kan få hjelp, sier Førland.

Holder tett om overgrep i 17 år

I rapporten kommer det fram at det tar i snitt 17 år fra overgrepet skjer til menn snakker om det. Det er 17 år med mye smerte, traumer, sen- og tilleggsskader.

Mange menn vet ikke en gang at det de har opplevd anses som et overgrep.

– Mange ser ikke likhetstegnet mellom overgrep og uønsket seksuell adferd. Ofte kan et overgrep bli bagatellisert og fleipet bort som «noe man skal gjennom», det bryter med forestillingen av å være mann, sier Ingvild Torkelsen i FMSO.

Trenger mer kunnskap

Torkelsen etterlyser mer kunnskap, både i befolkningen generelt, men også i utdanning av lærere, barnehageansatte og helsepersonell.

– Man må få et språk for overgrep, sier hun.

Rapporten «Ser vi gutta?» bidrar til å tette kunnskapshullene, og de foreslåtte tiltakene handler i stor grad om å bryte ned tabuer, øke kunnskap og informasjon, samt å øke ressursene i hjelpeapparatet.

– Jeg er selv utsatt, og har brukt mye tid på å jobbe med senskader. Og jeg kan love dere at det er verdt jobbingen, sier Erlend Frøland.

– Vold og overgrep angår oss alle

Og selv om helseminister Bent Høie ikke kom med konkrete løfter for anledningen, mener han rapporten er et viktig verktøy i det videre arbeidet.

– Omfanget av vold og overgrep er så stort, at det angår oss alle. Hovedlinjen i denne rapporten er jo også i samsvar med opptrappingsplanen mot vold og overgrep, der det handler om å øke kunnskapen i helsesektoren og blant befolkningen for øvrig, samt å øke hjelpetilakene, sier han, og legger til:

– Denne rapporten er viktig fordi den bidrar til å holde oppmerksomheten og trykket oppe, og den er viktig inn mot de oppgavene som skal løses.

Prosjektinformasjon

Ordningsnavn
Rehabilitering (2016)
Prosjektnavn
Overgrepsutsatt? Ikke jeg, nei!
Prosjekttema
Uutarbeide kunnskapsstatus om gutter og menn utsatt for seksuelle overgrep, fulgt av politiske og faglige anbefalinger.
Organisasjon
Reform - ressurssenter for menn
Org.ledd
Sentralt
Prosjektleder/forsker

Are Saastad

Fylke(r)
Landsdekkende
Bevilget
2016: kr 426 000
Startdato
03.01.2016
Sluttdato
31.12.2016
Status
Avsluttet

Søknadssammendrag

  • Seksuelle overgrep er omfattet av mye tabu og stor grad av skam for de som er utsatt. Seksuelle overgrep mot gutter og menn langt vanligere enn tidligere antatt. Fortsatt er det likevel en stor utfordring å gi gutter og menn tilstrekkelig mulighet til å innse behov for hjelp til bearbeiding etter overgrep. Det er også store mangler i det offentlige hjelpetilbudet.

  • Utarbeide en kunnskapsstatus om gutter og menn utsatt for seksuelle overgrep. Vurdere tiltak som kan settes inn for å få gutter og menn til å søke hjelp. Politiske anbefalinger om et mer koordinert tilbud til gutter og menn. Retningslinjer for det offentlige tjenesteapparatet for økt bevissthet.

  • Politiske myndigheter og det offentlige tjenesteapparatet. Seksuelt utsatte gutter og menn direkte.

  • Prosjektet vil benytte organisasjonenes kontakter og kompetanse til å utarbeide en oppdatert kunnskapsstatus, basert på forskningsmessig data, offentlig statistikk og ved innhenting av konkrete erfaringer og praksis fra sentre som jobber med overgrepsutsatte.

    Metodisk er det aktuelt å benytte oss av deltakende observasjon i sentrenes aktiviteter rettet mot gutter og menn, intervjuer av ansatte og av overgrepsutsatte.

    I oktober avholdes en større fagkonferanse om temaet, rettet mot fagfelt og brukere. Erfaringene fra konferansen, der også funn fra kartleggingen presenteres og drøftes, vil utgjøre en sentral del av den avsluttende anbefalingene til politiske myndigheter og det offentlige tjenesteapparatet.

    Alt arbeid i prosjektet forankres i forberedte diskusjoner med referansegruppa.

  • Jan: Forberedende arbeid.

    Febr.: Første møte i referansegruppa

    Febr.-mai: Innhenting av data til kartlegging av kunnskapsstatus.

    Juni–sept.: Kartleggingsresultat bearbeides og oppsummeres

    Okt.-nov.: Fagkonferanse. Politiske anbefalinger og retningslinjer for tjenesteapparatet utarbeides.

    Des.: Evaluering og ferdigstilling av rapport

  • Det forventes at prosjektets kunnskapsgjennomgang vil fange opp tilgjengelig forskning og kunnskap på feltet, supplert med erfaringsbasert kunnskap fra hjelpeapparatet.

    Det avholdes en større fagkonferanse om temaet, rettet mot fagfelt og brukere. Erfaringene vil utgjøre en sentral del av anbefalingene.

Sluttrapport

  • Prosjektet hadde mål om å utarbeide en kunnskapsstatus om gutter og menn utsatt for seksuelle overgrep gjennom å samle tilgjengelig forskningsmessig data, offentlig statistikk og ved innhenting av konkrete erfaringer og praksis fra sentre som jobber med overgrepsutsatte.

    Kunnskapsgjennomgangen skulle danne grunnlag for en kvalifisert vurdering av tiltak for å gjøre gutter og menn bevisste på seksuelle overgrep, hva som må til for å få dem til å søke hjelp og tiltak som kan gjøre hjelpetilbudene kjent.

    Det skulle utarbeides politiske anbefalinger til myndighetene om et mer koordinert tilbud til gutter og menn som er seksuelt misbrukt, samt påpeke eventuelle mangler i forskningsbasert kunnskap. Anbefalingene skulle gis form av en rapport til politiske myndigheter.

    Det skulle utarbeides retningslinjer for det offentlige tjenesteapparatet om hva seksuelle overgrep mot gutter og menn består i, hvordan de kan oppdages og hvilke hjelpetilbud utsatte gutter og menn kan benytte seg av.

  • 500
  • Vi etablerte tidlig en meget sterk referansegruppe av fagfolk og overgrepsutsatte. Gruppen har vært samlet fysisk i Oslo tre ganger, og har spilt en viktig rolle om kvalitetssikrer for alle prosjektets aktiviteter, samt for å forankre det i fagmiljøer og organisasjoner på feltet.

    Det er lagt ned mye arbeid i å utarbeide en kunnskapsstatus om utsatte gutter og menn, basert på forskningsmessig data, offentlig statistikk og ved innhenting av konkrete erfaringer og praksis fra sentre som jobber med overgrepsutsatte.

    Det er også avholdt en stor, nasjonal og heldags fagkonferanse under tittelen "Ser vi gutta?". Konferansen fant sted i Røde Kors-senteret og samlet langt over 100 deltakere fra fagfelt og organisasjoner.

    Innledninger og oppsummeringer fra diskusjoner i workshops og plenum på fagkonferansen er benyttet som del av kunnskapsstatusarbeidet.

    Kunnskapskartleggingen og fagkonferansen har lagt grunnlaget for de politiske anbefalingene fra prosjektet. Disse er forankret i referansegruppen, og de blir overlevert helseministeren 9. februar 2017.

  • Prosjektet har resultert i en omfattende kunnskapsstatus på feltet . I den vedlagte rapporten framkommer omfangsanslag for overgrep, kjent kunnskap om overgrepenes karakter, utsatte gutter og menns bruk av tjenesteapparatet, hvilke utfordringer som oppleves i møte med tjenesteapparatet, hva som skal til for at overgrep fortelles om og ikke minst gis en oversikt over grupper som faller utenom det offentliges oppmerksomhet og hvilke forskninsmessige hull som må fylles.

    På grunnlag av kunnskapsgjennomgangen, prosjektets kontakt med organisasjoner og aktører på feltet og som resultat av en vellykket fagkonferanse er det utarbeidet et sett politiske anbefalinger.

    Vi vurderer kunnskapsgjennomgangen som et meget viktig og unikt dokument, siden det for første gang gir en samlet oversikt over et lenge forsømt felt.

    Det er dessuten etablert mange gode samarbeidsrelasjoner i prosjektet, som blant annet vil ha stor betydning for å kunne løfte denne helseutfordringen i det offentlige ordskiftet.

  • Prosjektet oppsummeres som svært vellykket. Alle de beskrevne målene er nådd.

    Vi anser funnene i kunnskapsgjennomgangen som meget viktige, ved at det avdekkes store mangler i kunnskap, tilbud og den offentlige bevisstheten.

    Prosjektet ble søkt videreført via ExtraStiftelsen Høst 2016, der vi fokuserte på en av de største manglene vi avdekket: Overgreputsatte gutter og menn med minoritetsbakgrunn. Søknaden ble ikke innvilget.

    Reform vil fortsette å arbeide med temaet, og arbeide med å skaffe midler til dette. Rapporten er også gitt en tiltalende layout som er trykket og tilgjengelig på nett.