Den ferske rapporten «Ser vi gutta?» er et viktig bidrag i å heve kompetansen om seksuelle overgrep mot gutter og menn. Foto: Hege Bjørnsdatter Braaten

– For å svare på spørsmålet i tittelen av denne rapporten, «Ser vi gutta?», så er jo svaret nei, sa helseminister Bent Høie, da han torsdag 9. februar mottok rapporten som tar for seg seksuelle overgrep mot gutter og menn.

Men det ønsker helseministeren å gjøre noe med, og med den ferske rapporten som underlag, har både politikere og helsepersonell fått en helhetlig kunnskapsoversikt over et komplisert felt.

Les hele rapporten «Ser vi gutta?» her

Har snakket med 3.000 menn

Rapporten, som er finansiert av ExtraStiftelsen, er et samarbeidsprosjekt mellom Ressurssenter for menn (Reform) og Fellesskap mot seksuelle overgrep (FMSO).

Sammen med både ny og gammel kunnskap, foreligger også 33 anbefalte tiltak for å informasjon og kompetanseheving.

– Jeg har jobbet her i 19 år, og har i den perioden hatt samtaler med nærmere 3.000 menn. Noe av det viktigste jeg har forstått er at man ikke kan generalisere, sier faglig leder ved Senteret for misbrukte menn, Endre Førland.

Daglig leder i Reform, Are Saastad (t.v.) og faglig leder ved Senteret for misbrukte menn, Endre Førland (t.h.) overrakte rapporten «Ser vi gutta?» til helseminister Bent Høie torsdag. Foto: Hege Bjørnsdatter Braaten

Informasjon bidrar til å hjelpe

Førland har selv vært utsatt for seksuelle overgrep, og kjenner seg igjen i mange av historiene han hører i jobben sin. Gjennomgangstemaet er at mangel på kunnskap fører til generaliseringer, stigmatisering og tidvis også latterliggjøring av overgrep mot gutter og menn.

– Kunnskapsnivået hos mennesker som jobber med mennesker er lavt, og dette gjelder også i befolkningen generelt. Derfor er informasjon så viktig, slik at man kan få hjelp, sier Førland.

Holder tett om overgrep i 17 år

I rapporten kommer det fram at det tar i snitt 17 år fra overgrepet skjer til menn snakker om det. Det er 17 år med mye smerte, traumer, sen- og tilleggsskader.

Mange menn vet ikke en gang at det de har opplevd anses som et overgrep.

– Mange ser ikke likhetstegnet mellom overgrep og uønsket seksuell adferd. Ofte kan et overgrep bli bagatellisert og fleipet bort som «noe man skal gjennom», det bryter med forestillingen av å være mann, sier Ingvild Torkelsen i FMSO.

Trenger mer kunnskap

Torkelsen etterlyser mer kunnskap, både i befolkningen generelt, men også i utdanning av lærere, barnehageansatte og helsepersonell.

– Man må få et språk for overgrep, sier hun.

Rapporten «Ser vi gutta?» bidrar til å tette kunnskapshullene, og de foreslåtte tiltakene handler i stor grad om å bryte ned tabuer, øke kunnskap og informasjon, samt å øke ressursene i hjelpeapparatet.

– Jeg er selv utsatt, og har brukt mye tid på å jobbe med senskader. Og jeg kan love dere at det er verdt jobbingen, sier Erlend Frøland.

– Vold og overgrep angår oss alle

Og selv om helseminister Bent Høie ikke kom med konkrete løfter for anledningen, mener han rapporten er et viktig verktøy i det videre arbeidet.

– Omfanget av vold og overgrep er så stort, at det angår oss alle. Hovedlinjen i denne rapporten er jo også i samsvar med opptrappingsplanen mot vold og overgrep, der det handler om å øke kunnskapen i helsesektoren og blant befolkningen for øvrig, samt å øke hjelpetilakene, sier han, og legger til:

– Denne rapporten er viktig fordi den bidrar til å holde oppmerksomheten og trykket oppe, og den er viktig inn mot de oppgavene som skal løses.

Overgrepsutsatt? Ikke jeg, nei!

  • Et prosjekt i regi av Ressurssenter for menn og Fellesskap mot seksuelle overgrep.
  • Målet er å øke kunnskapen om gutter og menn som er utsatt for seksuelle overgrep, samt å komme med politiske og faglige anbefalinger.
  • Prosjektet har resultert i rapporten «Ser vi gutta?», som ble lansert 9. februar 2017.
  • Prosjektet er støttet med 426.000 kroner av ExtraStiftelsen.

Les om flere prosjekter her: