Magne Kjexrud og Kristin Borg er begge del av erfaringsgruppa i Oslo Demensforening, og er enige om at arbeidet med boka stort sett har vært veldig morsomt. Foto: Sofie Melby

Det hele er veldokumentert i boka «Husker du da …?», som tar for seg minner fra 1950- og 60-tallet, og skal brukes i erindingsarbeid for demente over hele Norge.

Hopper ingen bukk lenger?

– Det der med å hoppe bukk, det er det ingen som gjør lenger i dag, tror jeg?, sier Magne Kjexrud, som er medlem i erfaringsgruppa i Oslo Demensforening, og forteller:

– Jeg husker at vi drev med det i skoletida også, i frikvarteret. Men nå gikk jo jeg på Kampen skole, så jeg var mest på den siden av byen. Det husker jeg vi drev med i skoletida også, i frikvarteret. Men nå gikk jo jeg på Kampen skole, så jeg gikk mest på den sida av byen.

– Ja, men jeg tror nok de hoppet bukk på denne siden av byen også, sier Kristin Borg, og ler hjertelig.

Borg er leder av Oslo Demensforening, men liker best å kalle seg for demensaktivist. Begge to har vært med i arbeidet med å hente fram minner, som til slutt har blitt til nesten 150 sider med bilder, tekst, følelser og opplevelser.

Boka er støttet med 750.000 kroner av ExtraStiftelsen, gjennom Nasjonalforeningen for folkehelsen.

Å hoppe bukk var en populær fritidsaktivitet på 1950- og 60-tallet – og både lek og alvor er dokumentert i boka «Husker du da ...?». Skjermdump: «Husker du da ...?»

– Blir minnet om hvem man er

Det hele er ført i pennen av Beng-Ole Nordström, som har over 30 års erfaring med erindringsarbeid, blant annet for demente.

– Personer med demens har ofte god hukommelse fra gamle dager, det er korttidshukommelse som ikke fungerer for mange. Med erindringsterapi møter man dem på et felt hvor de kan kommunisere, sier Nordström, og legger til:

– Minner og identitet hører mye sammen, og mennesker med demens kan begynne å miste grepet om sitt eget livstråd, dersom de blir tilstrekkelig glemske og kanskje desorienterte. Da blir et aktivt erindringsarbeid en hjelp til å fastholde livstråden.

– Man får rett og slett et fast holdepunkt i livet?

– Ja, man blir minnet om hvem man er, og hva man har gjort gjennom livet, sier Nordstöm.

Ny teknologi ga nye samlingspunkter – her er det høyfjellssola som bidrar til ny sosialisering. Skjermdump: «Husker du da ...?»

Fjernsynsklipp og sangleker

I arbeidet med boka har Nordström og erfaringsgruppa gått gjennom mange hundre bilder, youtube-klipp, musikk og minner.

– Vi har hatt det kjempemoro! Selv om du har demens og glemmer hva du hadde til middag i dag, så husker du jo tilbake til barndommen, så vi har lekt sangleker og sett videoklipp, og hatt det kjempegøy sammen, forteller Kristin Borg.

Unikt med arbeidet med boka er at gruppa har tatt i bruk ulike arbeidsmetoder, blant annet levende bilder, som gamle klipp fra NRK fjernsynet, musikk, bilder og samtaler.

Mimring viktig for alle

Allerede som unge voksne er minner og erindring viktig for oss mennesker. Lukter, smaker, lyder eller bilder kan frembringe sterke følelser – på godt og vondt.

Men når man blir dement, og hukommelsen begynner å svikte, kan erindringsarbeid få en enda dypere dimensjon, som handler om å holde fast ved hverdagen og også gi en økt livskvalitet.

Boka «Husker du da …?» kan brukes både av demente, av pleiepersonell og pårørende, og hensikten er at man kan ha gode studner sammen gjennom mimring.

Hvem sier at frossenfisk og bananer ikke er festmat? Boka tar også for seg et rikholdig utvalg middagstips og matminner. Skjermdump: «Husker du da ...?»

Som å fremkalle et liv

Mange mennesker med demens har beholdt evnen til dyp refleksjon, og å minnes og reflektere over minner kan gi opplevelsen av sammenheng, fellesskap og mening i livet.

– Det er egentlig veldig sterkt å jobbe med dette. I noen tilfeller kan man møte personer som virker ganske bortreist og fjerne, og man skjønner at man får ikke noe særlig kontakt. Men gjennom å gi tilgang på minner, så trer de frem på nytt, Det er som om man fremkaller et bilde eller fremkaller et liv, sier Nordström.

Denne saken er skrevet med god hjelp fra Sofie Melby, som har hatt arbeidsuke i ExtraStiftelsen.

Forfatter Bengt-Ole Nordström forteller om gode dager på jobb, når mennesker med demens får oppleve minner, som kan gi ny mening i livet igjen. Foto: Sofie Melby

Prosjektinformasjon

Ordningsnavn
Rehabilitering (2016)
Prosjektnavn
Husker du da...? Huskehåndbok for ny tid
Prosjekttema
Husker du da...? Huskehåndbok-for nye tider og nye generasjoner. Et hjelpemiddel for erindringarbeid i demensomsorgen
Organisasjon
Nasjonalforeningen for folkehelsen
Org.ledd
Sentralt
Prosjektleder/forsker

Liv Anita Brekke

Fylke(r)
Landsdekkende
Bevilget
2016: kr 750 000
Startdato
01.01.2016
Sluttdato
10.04.2017
Status
Under gjennomføring

Søknadssammendrag

  • Demens skyldes sykdommer i hjernen og fører til varig kognitiv svikt og funksjonsnedsettelse. Hukommelsen er vesentlig for at vi mennesker skal kunne minnes og holde på vår egen historie. Når hukommelsen svikter blir egne muligheter for å huske fra livet begrenset. Demens får sosiale konsekvenser. Funksjonsnedsettelsen viser seg i samspillet med andre mennesker. En Huskehåndbok er et hjelpemiddel til å vekke assosiasjoner og hente frem minner fra tidligere, det kan være avgjørende for å styrke selvfølelsen og gi livsglede for yngre personer med demens, en gruppe som har få tilbud i dag.

  • Demens medfører mange tap. Tap av yrkesliv, status, roller, venner og for noen også egen historie. Huskehåndboka kan hjelpe personen med demens, familien, frivillige og helsepersonell å hente frem minner fra den rette tiden for personen, et verktøy for minnearbeid for yngre personer med demens.

  • Yngre personer med demens, deres familie og nettverk. ansatte i demensomsorgen med yngre brukere, ansatte fra andre land, frivillige, eks aktivitetsvenner.

  • Huskehåndboka fra 2005 har fungert godt. Den nye boka kan bygge videre på denne, men innholdet skal «moderniseres», og forskyves fremover i tid, slik at yngre brukere av demensomsorgstjenester kan kjenne seg igjen i minnevekkerne. Etterkrigstiden, 1950 og 1960 -årene skal gjennomgås og aktuelle minner samles inn. Bengt- Ole Nordstöm som laget den første Huskehåndboka, vil ha ansvar for prosjektet. Han har erfaring i å samle minner fra bestemte tidsepoker og vil samarbeide med aktuelle instanser, f eks museer, for å kvalitetssikre fakta rundt de ulike temaene i de ulike tidsepokene. Arbeidet vil løpende kvalitetssikres av brukergrupper i demensomsorgen. Dette vil bli prosjektets referansegrupper. Her vil idéer til temaer og minnevekkere bli innhentet og stoffet prøvd ut. Erfaringer fra brukere i målgruppen vil vektlegges. Prosjektansvarlig har kontakter og er leder i samtalegrupper og driver aktivt minnearbeid på seniorsentre og sykehjem, noe som forenkler arbeidet. Han har også kontakt med musikkmiljøer og studio hvor CD kan lages. Prosjektansvarlig vil samle og skrive stoffet til boka og lage en singback CD, til bruk for allsang. Prosjektansvarlig har ledet tilsvarende prosjekt tidligere og har bred erfaring som kulturarbeider.

  • Første halvdel av 2016: innsamling av aktuelt stoff og utprøving av temaer og tekster/fotografier og musikk. Andre halvdel av 2016: Skriving og ferdigstillelse av materialet, inkl CD, trykking og oppstart av markedsføring.

  • Det finnes ikke andre tilsvarende erindringshjelpemidler for yngre personer med demens her i landet i dag. Boka vil være et hjelpemiddel og verktøy for erindringssamtaler. For ansatte fra andre kulturer enn vår, vil den være viktig som et hjelpemiddel til å forstå beboernes/brukernes fortid og livshistorie.