Myke som katter og sterke som jern – bare et halvt år etter at de begynte med turn kan de nyankomne flyktningbarna vise til svært gode resultater, både fysisk og sosialt. Foto: Hege Bjørnsdatter Braaten

– Jeg føler meg litt som en frosk, sier Tasneem (11).

– En frosk?

– Ja, det er fordi hun står på hendene og føttene sånn, forklarer turnvenninne Doaa (13), og viser hvordan man kan stå med hendene foran og føttene litt lenger ned i skranken i Turnhallen i Trondheim sentrum.

Flyktet fra krigen

De to venninnene er begge fra Syria, men måtte flykte fra krigen som herjer landet. Nå er de bosatt i Trondheim, og er blant de totalt 70 nyankomne flyktningbarna som er med i prosjektet «Turn, en inkluderende idrett», i regi av Trondhjems turnforening og Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité.

Om turn har de bare gode ting å si.

– Det er veldig gøy. Man blir sterk i kroppen, og det er veldig bra. I Syria hadde vi ikke turntrening, der sier foreldrene bare at vi må gå ut og leke, forteller Tasneem.

 

Doaa (13), Tasneem (11), Bawya (10), Batou (10), Mohammed (1), Mohammad (13), Fatima (12) og tolk og prosjektmedarbeider Houssine Ben Jomaa viser hvor gøy det er med turn. Foto: Hege Bjørnsdatter Braaten

Gir klubben merverdi

Det var i fjor høst at Trondhjems turn fikk 150.000 kroner gjennom Extra-tildelingen til å starte turntrening for nyankomne flyktninger. Pengene brukes til å dekke deltakeravgiften for barn i aldersgruppen 6 til 14 år. Turnforeningen har totalt 2.000 medlemmer, og de nye medlemmene er inkludert i flere ulike kurs i løpet av uka.

– Vi har fått så mange positive tilbakemeldinger, både fra foreldre og andre barn. Det varmer, forteller prosjektleder Kari Kvam.

Hun forteller om trenere som ber spesielt om å få trene de nye unge turnerne.

– En ting er jo at det er viktig for samfunnet at vi også bidrar, men dette prosjektet er også viktig for klubben og for trenerne, det gir oss en egen merverdi, sier Kvam, og legger til:

– Det er jo ikke sånn at vi gjøre dette, men når vi så behovet, så ville vi gjøre noe. Nå er det flere av trenerne våre som ikke har hatt flyktningbarn på sine partier, som ber om å få trene dem til høsten. De ser at det gir så mye, sier Kvam.

Salto går lett som en lek når man bare får øvd litt. Foto: Hege Bjørnsdatter Braaten

Enkelt og inkluderende med turn

Turn er stort i Trondheim, og et veldig godt alterntiv til dem som ikke er engasjert i den andre store idretten i byen, fotball.

– I turn er man ikke avhengig av å trene sammen med andre som er like gamle eller av samme kjønn. Det gjør det jo enklere for mange å bli med, sier Kvam.

Hun forteller også om et inkluderende miljø.

– Ja, det er et veldig godt og inkluderende miljø her, og det sosiale går på tvers av aldersgruppene.

Salto på fjerde forsøk

Det sosiale har vært viktig for de nye turnerne fra Syria også. Mens vi er på besøk er det en veldig ivrig gjeng på totalt syv turnere som er i full aktivitet i turnhallen.

– Kan du ta bilde av meg når jeg tar salto?

Mohammed (12) leder an, og tar løpefart mot trampetten. Det ser ut som han aldri har gjort noe annet enn å ta salto i sitt unge liv.

– Den første gangen jeg var på turn så klarte jeg det ikke. Ikke den andre eller tredje gangen heller, men den fjerde så gikk det, forteller han ivrig.

Skranken er noe av det aller morsomste, mener turnjentene. Foto: Hege Bjørnsdatter Braaten

Utfordringer

De første turntreningene var det også andre, uforutsette utfordringer som dukket opp.

– De første gangene så vi at en del av jentene var veldig tilbakeholdne, helt til vi skjønte at de jo ikke er vant til å ligge på gulvet med beina i været – øvelser som er helt naturlige for oss når vi trener. Men da delte vi bare salen i to, og da løsnet det, og nå blomstrer de jo sammen alle sammen, forteller Kvam.

Hun legger til at tolk og lærer på mottaksskolen Ila, Houssine Ben Jomaa for at prosjektet har blitt en suksess.

– Da mottaksskolen var her på besøk, så jeg hvor flink han var med barna, så da spurte jeg om han ville være med, og det ville han, smiler Kvam.

Jomaa er egentlig bokser, men har bestemt seg for å lære seg turn. Han snakker seks språk, er støttekontakt og lærer, i tillegg til at han nå tilbringer mesteparten av fritiden i turnhallen. En uvurderlig ressurs og ildsjel, som har gjort inkluderingen langt lettere for de nyankomne flyktningene.

Sjeldent stor idrettsglede

Men selv om sterk kropp, salto og skranke er gøy, er det sosiale kanskje det aller viktigste for de unge turnerne.

– Ja! Vi har fått nye venner, og det er veldig gøy. Jeg gleder meg alltid til jeg skal på turn, smiler Fatima (12).

Inntrykket bekreftes av prosjektleder Kvam.

– Det er sjelden jeg ser så mye idrettsglede som hos disse barna, sier hun.

Spagat? Ikke noe problem! Turn er jo så gøy, at fremgangen kommer veldig raskt! Foto: Hege Bjørnsdatter Braaten

«Turn, en inkluderende idrett»

  • Et prosjekt i regi av Trondhjems turn og Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité.
  • Fikk 150.000 kroner høsten 2015, for å inkludere nyankomne flyktningbarn i turntrening.
  • Prosjektet ble raskt en suksess, og nå er det rundt 70 barn mellom 6 og 14 år som jevnlig er med på treninger.