Marte Stensrud skrev stil til bestemor Mona Stensrud da hun fikk Parkinson. Stilen leser Marte opp i en av videosnuttene i prosjektet. Foto: Norges Parkinsonforbund

Alle med parkinson bærer på historier – ved å stå fram, slik Mona, Thor og Susan har gjort i filmene i dette prosjektet, vil det bidra til å få flere medmennesker til å se parkinson og menneskene som lever med sykdommen hver dag.

Hensikten med filmprosjektet er å skape forståelse og innsikt i en sykdom som mange har et mytisk forhold til – gi gammelmannssykdommen et nytt image og sette kunnskapen i nytt lys.

Se: Parkinson handler om å se medmennesker. Se parkinson. Se individer. Se muligheter. Se utfordringer.

Her kan du se de tre filmene:

Marte (20) leser stilen hun skrev som 9-åring, da bestemor fikk parkinson. Skrevet og lest av barnebarn Marte Stensrud til bestemor Mona Stensrud.

 

Thor sloss mot parkinson både med verbale og fysiske fulltreffere! Skrevet og levert av Thor Hjelmeland. Film laget av Tom Atle Bordevik & Jon Martin Førland.

Sterke Susan forteller om sitt liv med parkinson. Skrevet, lest og syklet av Susan Smerkerud.


Alle filmene er laget av Tom Atle Bordevik & Jon Martin Førland.

Prosjektinformasjon

Ordningsnavn
Rehabilitering (2016)
Prosjektnavn
SE
Prosjekttema
Se medmennesker. Se parkinson. Se individer. Se muligheter. Se utfordringer. Gjennom å se video/film
Organisasjon
Norges Parkinsonforbund
Org.ledd
Sentralt
Ekstern instans
Solo Førland / Jon Martin Førland
Prosjektleder/forsker

Jon Martin Førland

Fylke(r)
Landsdekkende
Bevilget
2016: kr 385 000
Startdato
10.01.2016
Sluttdato
31.12.2016
Status
Avsluttet

Søknadssammendrag

  • Kunnskap om parkinson og hvordan personer lever med diagnosen etterspørres av helsepersonell, politikere, helsemyndigheter og brukerne selv. Det er stort behov for å dele kunnskap om en sykdom som i mange år har vært mystisk og lite omtalt. Alle har et forhold til parkinson, men ingen vet riktig hva sykdommen innebærer.
    Diagnosen er kompleks og det er behov for å fortelle om hva parkinson er - og hva den ikke er. Myter skal brytes og kunnskap skal spres. Vår idé er å se. Se medmennesker. Se Parkinson. Se individer. Se mulighetene. Se utfordringene. Gjennom å se film/video.

  • Få flere medmennesker til å se Parkinson og medmenneskene som lever med sykdommen hver dag.
    Skape forståelse og innsikt i en sykdom som mange har et mytisk forhold til.
    Gi gammelmannssykdommen et nytt image og sette kunnskapen i nytt lys.

  • Primært mennesker om får diagnosen, deres pårørende, familie, venner, kollegaer og omgivelser.
    Sekundært alle som skal bidra til å hjelpe / helsepersonell

  • 1. Produksjon:
    Tiltak: ”Se” - ny videoproduksjon
    Vi vil lage en videofortelling med arbeidstittel ”Se”, som tar utgangspunkt i ett menneskes liv med Parkinson. Med sterke filmatiske virkemidler skal vi enkelt, men virkningsfullt, gi stemme, ståsted og synsvinkel til en person som lever med sykdommen. Dette skal bli et nært, vart og varmt portrett som viser glimt fra hverdagen og innblikk i situasjonen til en som lever med Parkinson.

    2. Inspirasjon
    Tiltak: ”Min historie” – fortellerstemmene og -talentene
    Alle med Parkinson bærer på historier med interesse for omverdenen. De må ut. Inger Thorstensen Tømte fra Vestfold har med nydelige, enkle fortellergrep lykkes i å lage sin sterke historie i form av en digital billedfortelling. Vi vil at flere lar seg inspirere av henne. Prosjekt vil identifisere og inspirere ivrige, kreative, flinke og fortellervillige mennesker med Parkinson som ønsker å formidle sin historie gjennom én digital billedfortelling og/eller filmsnutt – og som både vil bli sett og vil at andre ser.

    3. Presentasjon
    Tiltak: ”Parkinson-TV” - Plattform for visning av videoer
    Produsere en oversiktlig og strukturert plattform for å vise videoer / spre kunnskap og informasjon gjennom film og video

  • Styringsgruppen brain storming / ide – og oppstartsmøte i januar.
    Prosjektleder har grunnlag for konseptet og partene er enige om veivalg.

    Utarbeidelse av manus, involvering av eksterne og frivillige fra januar til juni.
    Alle skisser ferdigstilles i løpet av første halvår. Produksjon av tiltakene startes løpende.

    Fremdriftsmøte med styringsgruppen før sommerferien.
    filming, klipp, redigering, produksjon mai - sept
    lansering sept-d

  • Ett bilde sier mer enn tusen ord. Show, don´t tell. Dette er ikke floskler. For oss er det en tenkemåte. Vi er overbevist om at det i det visuelle kommunikasjonslandskapet ligger enorme muligheter til å nå ut med vår hjertesak. Da vil medmennesker se Parkinson rett, da vil medmennesker med Parkinson bli sett.

Sluttrapport

  • Det er ingen hemmelighet at mange interesseorganisasjoner sliter med å synliggjøre sin hjertesak. Det er krevende å nå fram. Å bli sett. Det er nettopp kommunikasjon der det er mulig å se, som aller best tydeliggjør og synliggjør saken og menneskene Parkinsonforbundet brenner for.

    Prosjektets kongstanke om å se, har flertydig bunn. Det handler om få innblikk og innsikt i livet med Parkinson, gjennom å kommunisere bilder. Men det handler også i grunnleggende betydning om verdien av å bli sett som det individet man er, syk eller ei. For å oppdage mennesker og se dem på riktig vis, må vi se bak, under, rundt sykdommen. Målet er at Prosjekt:Se bidrar til å se menneskene – som Thor, Mona, Susan – gjennom å se deres videoer.

    Formålet med prosjektet er å formidle livet med Parkinson til målgruppene (i prioritert rekkefølge): a) dem som selv har Parkinson, b) deres pårørende og c) et generelt publikum som er vitebegjærlige og kunnskapstørste.

  • 5000
  • Vi lanserte prosjektet i april 2016 med å lage en video der vi oppfordret forbundets medlemmer om å dele sin historie. Responsen var i overkant av 20 henvendelser. Vi kontaktet alle, og satt til slutt igjen med ti aktuelle prosjekter. En god del av bidragene viste seg å være vanskelig råmateriale for videoproduksjon. Vi valgte ut tre av historiene vi mente hadde størst filmatisk potensial, og som på ulikt vis representerte livet med Parkinson. Produksjonene var flotte samarbeid mellom oss og hovedpersonene med berikende samtaler i forkant og underveis. Opptak ble gjort suksessivt når det passet hovedrolleinnehavernes hverdag og sykdom, og deretter ble alt samlet ferdigstilt i etterarbeidsfasen andre halvår 2016.

    Vi valgte You Tube som plattform på grunn av funksjonalitet, utviklingskostnad og ikke minst potensialet for spredning. Vi utviklet et visuelt design og strukturerte videokanal. Vi lanserte kanalen med nye og eldre videoer samlet 11. januar 2017. Sammen med forbundets oppegående kommunikasjonsmedarbeider sørget vi for aktiv spredning av videoene i nettverk og sosiale medier.

  • Vi har vurderingsgrunnlag for perioden fra 11.1.17 til 4.2.17. Foreløpige tall viser at
    kanalens nypubliserte, egenproduserte videoene hatt totalt 4631 avspillinger. Dette er lovende. De nye Se:-videoene står for majoriteten med 2816 av disse. Fordelingen mellom de tre nyproduserte videoene er god, Se:Susan 777 avspillinger/3118 minutter visningstid, Se:Thor 944 / 2219 min. og Se:Mona 1095 / 1508 min.
    Gjennomsnittlig seertidsbruk er svært god ( 2 min 30 sek). Videoene treffer like godt blant kvinner 49% og menn 52%, og best i hovedmålgruppen eldre.
    Kanalen fungerer – majoriteten av avspillingene (81%) skjer på YouTube-siden. Parkinsonforbundets tidligere produksjoner har fått en boost (1842 nye avspillinger) Videoer publisert på kanalen nylig, viser svært bra visningstall sammenliknet med tilsvarende videoer tidligere. Prosjektet har overføringsverdi til organisasjoner og deres hjertesaker. Det å se gjelder alle, uansett om man lever med den ene eller den andre diagnosen.

  • Målet for prosjektet er å få flere mennesker til å se Parkinson og medmenneskene om lever med sykdommen. Her har vi kommet langt. Hvert medmenneske som ser Mona, Thor og Susan bidrar til å nå dette målet. På kanalen vil de også se seg til siden, og se andre medmenneskers liv med Parkinson. Å se Thor, Mona og Susan kan gi andre inspirasjon, mot og livsgnist. Kanalen kommuniserer nok dette bedre enn mengder av faktainformasjon i tekstform. Den en formidlingsarena, med mulighet til å gi rom for andre stemmer, andre fortellinger – som vil trekke nye seere til Thors, Monas og Susans fortelling.