«Ava» møter Kari Waage (t.h.) og Gudrun Jansson på kontoret til NowHereLand. De har vært en viktig støtte for henne og familien mens de levde som papirløse i Norge, i tilsammen 12 år. Foto: Hege Bjørnsdatter Braaten/ExtraStiftelsen

Se for deg at du bor i skjul. Fra myndigheter, naboer, familie og venner. Med tre barn, som er født uten rettigheter. Ingen å snakke med, ingen du kan stole på. Du har ikke pass eller andre identifikasjonspapirer, ingen mulighet til å jobbe eller delta i samfunnet.

Bare en tur til lekeplassen med barna er forbundet med frykt for at noen skal oppdage at du oppholder deg i Norge ulovlig.

Slik var livet for «Ava», hennes mann og barn i over ti år da de levde som papirløse migranter i Oslo.

Født uten rettigheter

De tre barna hennes er alle født i Norge, uten rettigheter.

Selv om familien fikk permanent oppholdstillatelse for et drøyt halvår siden, ønsker hun ikke å stå fram med navn og bilde. Vi kaller henne «Ava», som blant annet betyr stemme.

«Ava» og mannen har vært opptatt av å skape trygge rammer for barna. De har gått i barnehage, på skole og de har deltatt på fritidsaktiviteter, der de har fått mange gode venner. Foreldrene har valgt å ikke fortelle barna om situasjonen de har vært i, for at barna skal føle seg så trygge som mulig.

For foreldrene har imildertid situasjonen vært en annen. De har kjent på utryggheten og redselen for at familien skulle bli sendt ut av landet.

«Ava» understreker at barna har hatt en trygg og god oppvekst i Norge, selv om foreldrene har levd med uvissheten om hva som skulle skje i fremtiden. Det er foreldrene som har båret byrden av å leve som papirløse i Norge.

Vil skape gode barndomsminner

Og nettopp derfor ønsket Kirkens Bymisjon å lage et prosjekt, der papirløse familier kunne få et pusterom fra en vanskelig hverdag.

Prosjektet, som fikk navnet «Barndom i NowHereLand», fikk midler fra ExtraStiftelsen i 2014 og 2015, og nå, drøyt halvannet år etter oppstart, er de i kontakt med 15 familier over hele Oslo.

– Vi har hovedfokus på barna, og på å gi dem gode opplevelser. Disse familiene lever et liv preget av mye usikkerhet og utrygghet, og mange er sårbare og preget av denne situasjonen, som ofte pågår i mange år. Men barna har barndommen sin nå. Derfor ønsker vi å gi dem noen gode barndomsminner, sier Kari Waage, prosjektleder for «Barndom i NowHereLand».

Gudrun Jansson (f.v.), Kari Waage og Bjørg Engebretsen jobber med NowHereLand. De forteller at det gjør sterkt inntrykk å møte de papirløse familiene. Foto: Hege Bjørnsdatter Braaten/ExtraStiftelsen

Håndplukker frivillige

Kirkens Bymisjon ville i dette prosjektet prøve ut om familier som lever som papirløse migranter kan nyttiggjøre seg hjelp fra frivillige, etter modell fra Home-Start familiekontakten.

Rekrutteringen av familier har i hovedsak gått via Helsesenteret for papirløse migranter. Mye handler om å skape tillit, og å finne frivillige som passer sammen med familiene.

– Vi håndplukker den frivillige. De må være godt rustet og vi må være sikre på at de står løpet ut. Man knytter nære bånd, men må samtidig være forberedt på at familien plutselig kan være borte. Dette er jo også familier som er redde bare for å være ute i det offentlige rom, sier Waage.

Hun legger til at det er viktig å forberede familiene på at de får en frivillig person som kan ta dem med på hyggelige ting som tur i skogen, eller som kan bidra med leksehjelp, men at den frivillige ikke kan være en talsperson i asylsaken deres.

I tillegg til en-til-en-møter med familie og frivillige, har de etter hvert sett et behov for noen felles arrangementer med alle familiene. Der de har spist et måltid sammen, barna har lekt sammen og de voksne har kunnet snakke med andre i samme situasjon.

– Jeg har følt meg roligere når jeg har vært sammen med de andre familiene, sier «Ava».

Vaffel-ekspert

På de første fellestreffene var det prosjektmedarbeiderne Bjørg Engebretsen og Gudrun Jansson som lagde mat og serverte til familiene. Men etter hvert ønsket familiene selv å bidra – også her.

– Vi vartet dem opp, men etter hvert ga foreldrene uttrykk for at de ønsket å være mer delaktige, ikke passive deltakere i disse fellestreffene. Nå er de voksne deltakerne mer aktive inn i matlaging og ryddingen, forteller Bjørg og Gudrun, og sier til «Ava»:

– Og mannen din er jo så flink til å lage vafler!

«Ava» smiler.

– Ja, mannen min er veldig flink, sier hun.

Mannen har i årene de har vært her tatt ulike strøjobber, med svært varierende inntekt. Når man jobber utenfor systemet er det lett å bli utnyttet.

«Ava» har jobbet frivillig for ulike organisasjoner. Men selv om hun understreker viktigheten av å holde seg i aktivitet, og føle at man gjør noe betydningsfullt, har det hele tiden vært med en stor knute i magen.

Kan endelig planlegge

Møtene hos «Barndom i NowHereLand» har vært viktige.

– Jeg har satt veldig pris på det, de er så snille og så flinke med barna, sier «Ava», som tidligere i år endelig kunne puste lettet ut: Familien fikk oppholdstillatelse i Norge.

– Det føles veldig godt, endelig kan vi planlegge for fremtiden, og nå har barna de samme rettighetene som andre barn, sier hun.

Prosjektinformasjon

Ordningsnavn
Forebygging (2014)
Prosjektnavn
Barndom i 'NowHereLand'
Prosjekttema
Barndom i "NowHereLand" - å være barn av papirløse migranter i Norge. Basert på innsats fra frivillige etter metode HSF
Organisasjon
Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo
Org.ledd
Forus, Kirkens Bymisjons senter for barn, unge og familier
Prosjektleder/forsker

Kari Waage

Fylke(r)
Oslo
Bevilget
2014: kr 755 000, 2015: kr 740 000
Startdato
01.01.2014
Sluttdato
31.12.2016
Status
Under gjennomføring

Søknadssammendrag

  • Bakgrunn

    FORUS, Bymisjons senter for barn og familier, har siden 1999 drevet et frivillig arbeid; Home-Start Familiekontakten (HSF).

    Metoden baserer seg på bruk av frivillige familiekontakter som gir hjelp og støtte til familiene i deres eget hjem. Familiekontakten gjør varierte oppgaver med utgangspunkt i familiens ønsker og behov. Relasjonen mellom familien og familiekontakten følges opp av en lønnet koordinator med kontinuerlig veiledning og evaluering. Målgruppen for dette arbeidet er familier med minst et barn under skolealder.

    Kirkens Bymisjon og Norges Røde kors opprettet i 2009 Helsesenteret for papirløse migranter.

    Etableringen av senteret ble begrunnet ut fra humanitære behov og hensynet til menneskerettighetene.

    Senteret drives av tre-fire ansatte og om lag hundre frivillige helsearbeidere som rullerer på å være tilstede.

    Senteret behandler mellom 500 og 1000 mennesker i året.

    I tillegg til ordinære helsetjenester, pågår nå også et prosjekt som skal videreutvikle det psykososiale helsetilbudet ved senteret.

    Helsesenteret for papirløse migranter har kontaktet oss i forhold til å sette inn frivillig hjelp til noen av familiene de møter som har små barn. Dette har vi et ønske om å arbeide videre med og prøve ut.

    I Norge lever det 10 000 - 20 000 mennesker uten lovlig opphold.

    Stadig flere barn vokser opp som papirløse i Norge. Vi ønsker gjennom dette prosjektet å ha hovedfokus på barnas situasjon.

    Målsetting

    Vi har som målsetting å bidra til å forebygge og redusere omfanget av problemer barna kan få med seg videre i livet.

    Å leve med den frykt og usikkerhet det innebærer å være papirløs migrant har varige konsekvenser for barns utvikling og psykiske helse.

    Foreldrene kan gjennom frivillig hjelp få en voksen person som kan gi dem støtte i foreldrerollen.

    Målet er å redusere stress, overbelastning og bidra til styrket psykisk helse for hele familien.

    Målgruppe

    Målgruppen er todelt:

    Småbarnsfamilier som lever i Norge som papirløse migranter og mennesker som ønsker å bidra med frivillig innsats overfor disse familiene.

    Det å leve i et samfunn som papirløs kan stride mot barns behov for stabilitet, omsorg og beskyttelse.

    Familienes tilværelse vil være preget av at de lever med store belastninger.

    Gjennom dette prosjektet vil frivillige med engasjement for denne gruppen få muligheten til andre utfordringer enn de vanligvis møter i HSF

    Gjennomføring

    Vi vil rekruttere papirløse familier i samarbeid med Helsesenteret og andre aktører.

    Vi vil kontinuerlig rekruttere nye frivillige, arrangere forberedelseskurs, koble dem til papirløse familier som ønsker hjelp og følge opp relasjonene med veiledning gjennom hele prosjektperioden.

    Betydning

    Vi ønsker gjennom dette arbeidet å bidra til å utløse livsmot og mestringsevne i disse familiene.

    Riktige aktivitetstilbud kan bidra til trygghet og ferdigheter slik at barna kan klare seg godt og bli selvstendige deltakere i samfunnet enten de får opphold i Norge eller avslag og skal returnere til sitt opprinnelsesland.

    Ved å hjelpe foreldrene kan de få overskudd til å ta gode avgjørelser for sin familie. Det handler om å hjelpe mennesker her og nå, ikke om å ta stilling til deres situasjon som papirløse.

    Barn er først og fremst barn, uavhengig av migrasjonsstatus.

    Barna har ikke valgt sin skjebne, de blir ofre for foreldrenes vurderinger og valg og myndighetenes politikk.

    Framdriftsplan

    1.år

    -kartlegge antall familier og deres behov

    -tilegne oss kunnskap om målgruppa og spesielle utfordringer de frivillige kan møte

    - rekruttering og opplæring av frivillige

    - kartlegge hva som gjøres for papirløse i andre land

    - prøve ut HSF i 3-4 familier

    - samle erfaringer for videreutvikling og opplæring av de frivillige

    2.år

    -videreføre arbeidet fra år 1

    -utvide tilbudet til 5-10 familier

    -utarbeide kursmateriell og verktøy for oppfølging og veiledning av frivillige

    3.år

    -etablere et aktivitetstilbud for målgruppen ut fra behovskartlegging og erfaringer

    -markedsføre metoden for andre innenfor fagfeltet

    -i løpet av året implementere prosjektet i HSF

    -videreføre arbeid med å hjelpe papirløse familier

    -evaluering

Sluttrapport

  • Prosjektet Barndom i «Now-Here-Land» - å være barn av papirløse migranter har fokus på å tilføre positive opplevelser til barn av papirløse migranter. Kirkens Bymisjons, Oslo har siden har Home-Start Familiekontakten i 18 år
    HSF sin metode baserer seg på bruk av frivillige familiekontakter som gir hjelp og støtte til familier.
    I Norge lever ca. 20000 mennesker uten lovlig opphold, også barn er papirløse i Norge.
    Helsesenteret for papirløse migranter ba om bistand til frivillig hjelp i småbarns familiene, Prosjektets målsetting har vært å bidra til å forebygge og redusere omfanget av problemer barna kan få med seg videre i livet.
    Prosjektets hovedfokus har vært barnas situasjon . Vi har hatt som mål å gi barna gode barndomsminner gjennom å arrangere aktiviteter for familiene.
    Å leve med frykt og usikkerhet som papirløs migrant (familie) kan ha varige konsekvenser for barns utvikling og psykiske helse. For å utvikle seg positivt trenger barna en så normalisert barndom som mulig.

  • 67
  • Vi valgte å følge samme mal for oppfølging av relasjonen familie/frivillig som vi gjør i HSF. Relasjonen mellom den frivillige og familien følges opp av koordinator med jevnlige evalueringer så lenge hjelpen pågår og den frivillige har tilgang på veiledning underveis.
    Å møte familier som lever under så marginale forhold påvirker selvsagt de frivillige og for å møte deres behov for nødvendig «ventilering» har vi lagt inn hyppigere kontakt enn vanlig. Vi har også lagt inn en individuell samtale før den frivillige møter familien for å sikre oss at de er så godt forberedt som mulig.
    Treffene for familiene har hatt to målsettinger. Det ene har vært å introdusere og «ufarliggjøre» tilbudet om en frivillig. Det andre har vært å gi familiene en arena for meningsfylte aktiviteter, gi barn og foreldre et pusterom fra en strevsom hverdag.
    I prosjektperioden har vi også hatt anledning til å tilegne oss kunnskap om målgruppa gjennom faglitteratur og gjennom å delta på ulike kurs , faggruppemøter og samtaler med aktuelle instanser og studieturer.
    Vi har også delt erfaringene vi har gjort oss gjennom de tre årene med andre aktuelle aktører. både nasjonalt og til våre naboland.

  • Vi har vært i kontakt med 22 familier gjennom prosjektet. Familiene kommer fra ulike land; Irak, Afghanistan, Kosovo, Etiopia, Somalia. Har ulik status; alenemødre, familie hvor begge foreldrene er papirløse og familier hvor den ene har oppholdstillatelse og den andre ikke. Bosituasjonen varierer, noen bor i mottak, noen hos venner eller på leiemarkedet. Flytter mye rundt. 6 familier har fått HSF.22 familier har deltatt på treffene, totalt 67 personer ble nådd. Vi har frivillige som bidrar på treffene. Vi valgte bevisst å variere innholdet treffene. Vi tenker at treffene har vært med på å gi papirløse familier en arena for meningsfylte aktiviteter og bidratt til rutiner og struktur i hverdagen; å glemme, å høre til,fast holdepunkt , en avtale i en ellers tom kalender.
    For alle har møtene vært pause fra utenforskap og en stillesittende/passiv hverdag, tilhørighet med andre, i samme situasjon. En mamma fortalte «we have winter inside»
    De har også fått mulighet til å bygge nettverk.

  • Prosjektet har vært et viktig nybrottsarbeid, vi har satt fokus på barna som ingen har sett eller gitt et tilbud til. Barndom i NowHereLand er fra 2017 implementert som tiltak SKBO, men i mindre omfang enn i prosjekttiden, da vi ikke har lykkes i å fremskaffe ekstern finansiering for videreføringen. Vi vil gi en familiekontakt i aktuelle familier og arrangere treff for småbarnsfamilier som lever svært marginalt en gang i mnd.,for å gi et pusterom i en vanskelig hverdag. Dette gjelder særlig barna som ikke har valgt sin skjebne, men blir ofre for foreldrenes valg og myndighetenes politikk.