Charlotte Kristensen Knattens forskning viser at mange barn ble bedre av sine spiseproblemer med en operasjon. Foto: Pia Prestmo/ExtraStiftelsen

– Barnekirurgi er et veldig lite felt, med mange små pasientgrupper, forteller lege og forsker Charlotte Kristensen Knatten.

– Forskningen preges av små studier på sjeldne tilfeller, og det lave antallet gjør det utfordrende å forske.

Alvorlige spiseproblemer hos barn

Det har imidlertid ikke avskrekket henne fra å gå løs på fagfeltet. Knatten disputerte i vår på sin doktoravhandling «Outcome of Nissen fundoplication and placement of a gastrostomy in children», som tar for seg resultater etter kirurgisk behandling for plagsom gulp/oppkast og alvorlige spiseproblemer hos barn.

Gastroøsofageal refluks, eller refluks til spiserøret, er en svakhet i lukkefunksjonen mellom magesekken og spiserøret slik at surt mageinnhold kommer opp fra magesekken til spiserøret.

– Barna opplever ofte sur smak i munnen og mange blir utmattet av å kaste opp så ofte. Mange foreldre blir også svært bekymret når de ser at barnet ikke klarer å holde på maten og får problemer med å legge på seg. I tillegg til at det er utmattende å kaste opp, kan enkelte barn dra det ned i luftveiene og i verste fall utvikle lungebeten­nelse, forteller Knatten.

– Denne lidelsen byr på en serie problemer for barna og deres familier. Det blir lite søvn når man må stå opp flere ganger om natten for å skifte sengetøy og vaske bort oppkast. Én mor jeg snakket med, fortalte hvordan hun alltid gikk på handletur med en veske hun hadde lagt en pose oppi, slik at hun alltid var forberedt dersom barnet plutselig måtte kaste opp, sier hun.

Operasjonen hjelper

Doktoravhandlingen viser at de aller fleste foreldrene er fornøyde med sitt barns helse i årene etter operasjonen. Foreldrene rapporterte at barna ble kvitt ubehaget med gulp/oppkast, de sov bedre og hadde mindre luftveisproblemer etter operasjonen.

For barna som fikk operert inn en sonde til magesekken på grunn av spiseproblemer, ble det lettere å gi barnet tilstrekkelig mat. I tillegg var det en lettelse å slippe en plagsom nesesonde for ernæring hos de barna som hadde hatt en slik før operasjon.

Foreldrenes gode evaluering etter kirurgi viser at operasjon kan være svært nyttig.

Charlotte Kristensen Knatten har forsket på spiseproblemer hos små barn. Foto: Pia Prestmo/ExtraStiftelsen

Få fordeler med kikkhullskirurgi

Noe mer oppsiktsvekkende var det å finne at man ikke kunne påvise noen fordeler ved kikkhullskirurgi. Både ved inngrep hos voksne og barn, er det ofte antatt at kikkhullskirurgi gir kortere opphold på sykehus etter operasjon og færre komplikasjoner. Men i denne studien blant barn operert for plagsom gulp/oppkast, kunne man altså ikke påvise noen fordeler ved kikkhullskirurgi.

Knatten forteller om et spesielt godt samarbeid med i Cerebral Parese-foreningen i dette arbeidet, og ønsker å løfte frem kommunikasjonsrådgiver Margaretha Nicolaysen som en svært god støtte.

– Både friske og funksjonshemmede barn var en del av denne studien, og Cerebral Parese-foreningen har vært en viktig medspiller for oss, understreker hun.

– Nicolaysen og jeg har tatt mang en kopp kaffe sammen og har hatt faglige diskusjoner jeg har dratt god nytte av, sier Knatten.

Glad for støtte

Knatten er glad for muligheten til å søke på ettårige prosjekt gjennom ExtraStiftelsen.

– Jeg forsket mye ved siden av medisinstudiet, sier Knatten.

– Også parallelt med turnustjenesten. De vil jo at leger skal begynne å forske tidligere nå, slik at hver lege får flere forskerår gjennom yrkeslivet. Jeg hadde kommet ganske langt, så da jeg oppdaget at ExtraStiftelsen kunne gi støtte til ettårige prosjekter, passet det perfekt for meg, sier hun.

– Det finnes jo andre steder man kan søke midler også, men det dreier seg ofte om flerårige prosjekter. Det var imidlertid støtte fra ExtraStiftelsen som gjorde at jeg kunne ferdigstille denne undersøkelsen, sier hun.

– Familien får et helt nytt liv

Knattens avhandling er et levende eksempel på og et resultat av at det finnes mye frivillig arbeid, også innen forskning. Mesteparten av forskningsarbeidet foregikk ved siden av både studier og turnusarbeid, og hennes veiledere Kristin Bjørnland og Ragnhild Emblem har møtt doktor­anden etter arbeidstid og ellers i sin fritid.

– Det finnes ingen studier i Norge som viser hvor mange barn og ungdom som er plaget med gulp og oppkast, sier Knatten.

– De fleste barn vokser det jo av seg, og flertallet oppnår god symptomlindring med medisiner. Men for noen barn, og særlig de multifunksjonshemmede, så blir man ikke alltid kvitt plagene med medisiner, og for noen blir operasjon en løsning, sier hun.

– Våre studier viser at ikke bare har operasjonen gitt barna en bedre helse, men hele familien har fått et nytt liv. Denne lidelsen berører kanskje ikke så mange barn, men en lindring betyr svært mye for dem det angår.

Sykehusmusa Rasmus har fast plass i skranken og hilser på alle som kommer på besøk. Han har blitt en viktig følgesvenn for barn på Rikshospitalet og er blitt et samlende element for de avdelinger som behandler barn. Foto: Pia Prestmo/ExtraStiftelsen

Kirurgisk behandling av barn ved oppkast