Både menn og kvinner kan oppleve svangerskap, barsel- og småbarnstiden som vanskelig. I et pilotprosjekt i Tromsø får denne gruppen nå et helt nytt tilbud, som heter Psykhjelpen for de minste. Foto: Roberto Pecino/Flickr

«Åh, jeg skulle ønske det fantes da jeg var gravid – den gangen vi strevde».

Sitatet er hentet fra en tvillingmamma, som ved en tilfeldighet fikk høre om Psykhjelpen for de minste; et prosjekt i regi av Rådet for psykisk helse og støttet av ExtraStiftelsen.

Prosjektet er et tilbud for kvinner og menn som har utfordringer i forbindelse med svangerskap, barsel og småbarnstid. Noen har problemer på grunn av mangelfullt nettverk, andre i forholdet til partner eller egen familie. Noen sliter med forsinket morsfølelse og utfordringer med tilknytningen til barnet.

Kan være avgjørende for barnas liv

Slitne og bekymrede foreldre trenger et lavterskeltilbud mener prosjektleder Catharina E. A. Wang.

– Vi ville opprette dette lavterskeltilbudet fordi vi vet at mange i denne gruppen av befolkningen strever. Hvordan foreldre har det når barna er små vil påvirke hvordan barna har det i sitt voksne liv. Vi gir et godt tilbud til befolkningen samtidig som psykologistudentene får viktig læring, sier hun.

Tilbudet driftes av fire psykologistudenter som er i hovedpraksis på sitt sjette studieår. Disse veiledes av psykologspesialister ved sine respektive praksisplasser ved Psykologisk klinikk ved UiT, og ved Forebyggende familieteam og BUP ved UNN.

Psykhjelpen for de minste er et samarbeidsprosjekt mellom Institutt for psykologi ved UiT, Universitetssykehuset i Nord-Norge og Tromsø kommune, og driftes av fire psykologistudenter. Prosjektet er støttet av ExtraStiftelsen gjennom Rådet for psykisk helse. Foto: Privat

Kan få alvorlige konsekvenser for barn

Psykiske problemer blant foreldre kan gi alvorlige konsekvenser for barns liv, som for eksempel overgrep eller omsorgssvikt.

Prosjektleder Catharina E A Wang mener tidlig intervensjon gjør at man er bedre i stand til å avverge dette.

A-magasinet skrev nylig om sammenhengen mellom psykisk helse og mødrevold. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) har intervjuet mødre som har brukt vold mot barna sine og funnet at årsakene er mange. Forskningen viser blant annet at mødre som bruker vold, ofte selv har vært utsatt for vold i barndommen.

– Det er ikke noe nytt at barns oppvekstsvilkår virker sterkt inn på hvordan barnet utvikler seg. Nå som det er mer åpenhet rundt psykisk helse generelt, er kanskje samfunnet mer villig til å ta innover omfanget av omsorgssvikt, sier hun, og legger til:

– Rapporten fra NKVST er en veldig sterk stadfestelse av at overgrep forekommer.

Takknemlig for rask hjelp

Wang forteller om eksempler på saker Psykhjelpen har bidratt i.

– Vi hadde en kvinne som var gravid i 33. uke. Hun hadde depresjonssymptomer, en utfordrende økonomisk situasjon, en samboer med høyt alkoholforbruk og et lite nettverk. Hun ble etter hvert hjulpet videre til andre instanser, sier Wang.

Hun forteller også om en nybakt mor med depresjonsfølelse og mye engstelse. Hun var redd for manglende verbal sinnekontroll. Andre foreldre er bekymret for atferden til barna sine.

– Psykhjelpen for de minste innhenter da opplysninger fra barnehagen og samarbeider med fastlege for å utelukke somatiske årsaker, i tillegg til å behandle, sier Wang, som får mange godord fra foreldre som har fått hjelp.

– Mange takker oss for at de får komme inn så raskt, og forteller at de får hjelp til å takle hverdagen.

De som sliter kan ikke vente

Selv om prosjektet fortsatt er i oppstartsfasen opplever Catharina E A Wang at modellen fungerer godt.

Utfordringen til mange som sliter psykisk, er at det er både tid- og ressurskrevende å oppsøke hjelp. Særlig er dette utfordrende i en livsfase med store endringer, som under svangerskap og barseltid.

– De som sliter i perioden som gravid og i barselperioden kan ikke vente, sier Wang, og fortsetter:

– De har ikke mulighet til å komme seg gjennom et tungt system. De er slitne og orker ikke å jobbe for å få et samtaletilbud i spesialisthelsetjenesten hvor det er tre måneders ventetid. De har ikke overskudd til å aktivt oppsøke hjelp, sier hun.

Får raskt hjelp

Wang mener derfor at det er det viktig med et lavterskeltilbud, der ventetiden er kort.

De som kommer til Psykhjelpen for de minste blir oftest henvist direkte fra fastlege, helsesøster eller jordmor. Til nå har det hatt 20-25 saker. Noen opplever å få den hjelpen de trenger etter bare noen få samtaler, mens andre saker er veldig alvorlige og krever større tiltak. Disse personene blir gjerne henvist videre til spesialisthelsetjenesten, når de føler seg klar for dette.

– De som benytter seg av tilbudet virker fornøyde, sier Wang.

Fakta

  • Psykhjelpen for de minste er et prosjekt i Tromsø, i samarbeid med Rådet for psykiske helse og støttet av ExtraStiftelsen.
  • Gjennomføringen er et samarbeidsprosjekt mellom Institutt for psykologi ved UiT, Universitetssykehuset i Nord-Norge og Tromsø kommune.
  • Tilbudet driftes av fire psykologistudenter i hovedpraksis på sitt sjette studieår som veiledes av psykologspesialister ved sine respektive praksisplasser ved Psykologisk klinikk ved UiT, og ved Forebyggende familieteam og BUP ved UNN.
  • Psykhjelpen for de minste er en videreføring av prosjektet Psykhjelpen, som ExtraStiftelsen finaniserte oppstarten av.