Man er først og fremst menneske

I 2015 tok Aimée Kaspersen kontakt med LMSO for bidrag til sin masteroppgave. Og slik ble et samarbeid om teaterstykket «Man er først og fremst menneske» til — for å belyse tematikken om overgrepsusatte på en nyskapende måte.

Etter en vellykket turné i nord har Stiftelsen Dam nylig gitt midler på 600.000 kroner for å fortsette turneen.

– Vi er utrolig glade for å ha fått støtte fra Extrastiftelsen. Det gir oss en skikkelig boost i arbeidet videre, sier Kaspersen.

Kaspersen er prosjektleder og frivillig i LMSO, og står bak teaterforestillingen. Kaspersen scenekunstner med bachelor- og mastergrad i teater fra NTNU.

På LMSO sitt landsmøte i 2018 ble hun tildelt Ildsjelprisen for sin innsats med «Man er først og fremst menneske».

Denne saken er skrevet av Landsforeningen mot seksuelle overgrep.

Viser individene bak statistikken

Forestilingen viser helt vanlige mennesker som har hatt ulike møter med både politi, helsevesen og rettsstaten Norge. Den viser senvirkninger etter seksuelle overgrep og tanker om psykisk helse. Den viser tall og statistikk – men viktigst av alt, den viser noen av individene bak tallene – for hvem er egentlig de?

De involverte i å sette opp teaterstykket håper å åpne for en dialog som på sikt kan bevisstgjøre folk i det daglige og ufarliggjøre overgrep som tema.

Dette gjøres gjennom foredrag, dokumentarteater og i ettersnakk hvor publikum kan delta.

Målet er et samfunn som er bedre rustet til å se og forebygge seksuelle overgrep, men også bidra til et samfunn som møter overgrepsutsatte som det de er: Først og fremst mennesker.

– Sårt behov for denne type formidling

– Det er på grunn av støtteordninger som eksempelvis Stiftelsen Dam at dette kan bli en realitet. For oss er det svært gledelig at de ser verdien i prosjektet, og det gir oss en garanti for at vi kommer et godt stykke på veien, sier Kaspersen.

– De milene vi la bak oss i nord og møtene vi hadde der, viser at det er sårt behov for denne type formidling.

Kaspersen mener at teater har et unikt potensiale i formidling av erfaringer og fakta.

– Høsten 2019 skal vi ut på veien igjen – denne gangen sør for Trondheim.

– Vi sikter oss foreløpig inn på månedsskiftet oktober-november, men datoer blir først avklart når vi kommer litt lengre ut i prosessen. Det samme gjelder eksakte spillesteder.

– Men vi skal dekke store områder også denne gangen. Hvis alt går i boks kan det også forventes en rekke spennende samarbeidspartnere, men dette kan vi ikke si så veldig mye om enda. Her gjelder det å følge med!

Planlegger neste turné

– Vi er nå i planleggingsfasen av neste turné, samtidig som vi holder på å avslutte forrige turné og rapporteringen som tilhører der, sier Kaspersen.

– Det er enda noen søknader som skal inn for 2019-turnéen, og vi håper å kunne få en samlet fullfinansiering denne gangen, sier hun.

LMSO bidrar blant annet med søknadsveiledning i denne prosessen.

– Arbeidet som foregår i forkant og etterkant av turnéene er stort og tidkrevende, men møtene på veien gjør det verdt det.

– Vi ser at vinklingen er viktig og at det er en essensiell verdi i det å møte mennesker ansikt til ansikt. Dette gir rom for spennende diskusjoner og refleksjoner i etterkant, både for utøvere og deltakere, sier Kaspersen.

Informanter og fagrepresentater fra LMSO

– LMSO har bidratt med informanter i forkant av dette stykket, og fagrepresentanter derfra har vært involvert i hele prosessen. Informantene har kommet fra hele landet, forteller Elin Skjeltorp, daglig leder i LMSO.

–  Forestillingen belyser et område de fleste ikke ser, og den gir etter vår oppfatning et helt spesielt og unikt innblikk i det komplekse ved et liv som overgrepsutsatt, sier hun.

Å formidle erfaringer og kunnskap om konsekvensene av overgrep på en slik arena er relativt nytt, og det gir helt nye dimensjoner i opplevelsen, og dermed også forståelsen, av problematikken

Elin Skjeltorp, daglig leder i LMSO

Hun forteller at stykket passer både ungdom og voksne, og kan ses som et annerledes bidrag til fagkunnskapene rundt seksuelle overgrep.

— LMSO ønsker å anerkjenne kunst og kultur som en unik og kompetent arena for formidling av kunnskap, i tillegg til at kunst og kultur også med stor fordel brukes av mange tidligere utsatte i bearbeidelsesprosessen, sier Skjeltorp.

Denne saken er skrevet av Landsforeningen mot seksuelle overgrep.

---

Rapport

Bakgrunn

Målsetning; – Forebygging av seksuelle overgrep. – Kompetanseheving i helse- og undervisningssektor, og blant studenter. – Stor grad av samarbeid mellom fagpersonell og erfaringskonsulenter i prosjektet. – Gjøre samfunnet tryggere i samtale og samhandling om overgrepstematikken. Målgruppe; Faggrupper som arbeider med overgrepsutsatte Faggrupper som arbeider med barn og unge studenter ved universitet og høgskoler Allmennheten Bakgrunn: I 2016 inngikk LMSO og Kaspersen et samarbeid for å utarbeide en dokumentarisk forestilling om seksuelle overgrep, som en del av K´s. mastergrad. Her forsket hun bla.a. på teatets politiske potensiale og formidlingsmuligheter, samt etiske problemstillinger i etnoteateret. Resultatet viste at teater er en innovativ og potent arena i formidling av kompetanse og kunnskap, og vi valgte å gå sammen for en videreutvikling av opplegget. Forestillingen ble sammen med foredrag og ettersnakk et helhetlig seminar i et større oppysningsprosjekt.

Oppsummering

Vi anser prosjektet som vellykket, og pakken planlegges gjennomført i samarbeid med Kirkelig Ressurssenter, DIXI- ressurssenter mot voldtekt og SMISO Oslo. Videre vil vi jobbe mot å få et tilsvarende opplegg inn i videregående skoler gjennom DKS for året 2021.

Prosjektgjennomføring

Vi tok utgangspunkt i resultatene i Kaspersens masteroppgave som viser til at teater egner seg som formidlingsarena i samfunnspolitiske tematikker. Dette underbygges også av publikums tilbakemeldinger etter tidligere visninger. Vi videreutviklet metoden slik at teater sto i samspill med tradisjonell formidling, og laget en helhetlig tretrinnsrakett hvor ulike former for formidling sto sentralt i hvert trinn; 1. Det tradisjonelle foredraget 2. Teater som formidlingsarena 3. Ettersnakk – tilrettelagt dialog mellom publikum/deltakere, erfaringskonsulenter, fagpersonell og kunstere. Veiledning dersom noen skulle ha behov for oppfølging etter opplegget. Det endelige opplegget dro ut på en landsdekkende turné, slik at vi kunne oppsøke folket der de er. Vi fikk relevant og aktuelle samarbeidspartnere på de ulike stedene, som bidro til at prosjektet også fikk lokal forankring. Opplegget ble tilbudt direkte ut til studenter og folk som jobbet i helse/undervisningssektoren, samt til allmenheten. Gjennomføringen av prosjektet var i stor grad tuftet på frivillighet og brukermedvirkning, i tillegg til profesjonelle aktører og helsearbeidere.

Antall personer i målgruppen

1115

Sluttrapport/artikler (pdf)

Rapport extrastiftelsen-2.pdf

Sammendrag

Bakgrunn

LMSO og Kaspersen inngikk et samarbeid for å utarbeide en dokumentarisk forestilling om seksuelle overgrep i 2016. Prosjektet var en del av K´s. mastergrad, hvor hun blant annet forsket på teatets politiske potensiale og formidlingsmuligheter, samt etiske problemstillinger i etnoteateret. Den har i etterkant blitt vist i ulike sammenhenger og får gode tilbakemeldinger på både tematisk innhold og formidlingen av det. Teater er en svært innovativ og potent arena i formidling av kompetanse og kunnskap, som vi ønsker å anvende som en del av et større opplysningsprosjekt.

Målsetting

– Forebygging av seksuelle overgrep. – Kompetanseheving i helse- og undervisningssektor, og blant studenter. – Stor grad av samarbeid mellom fagpersonell og erfaringskonsulenter i prosjektet. – Gjøre samfunnet tryggere i samtale og samhandling om overgrepstematikken.

Målgruppe

Faggrupper som arbeider med overgrepsutsatte Faggrupper som arbeider med barn og unge studenter ved universitet og høgskoler Allmennheten (åpne forestillinger)

Antall personer i målgruppen

5000

Beskrivelse av gjennomføring

Vi tok utgangspunkt i resultatene i Kaspersens masteroppgave som viser til at teater egner seg som formidlingsarena i samfunnspolitiske tematikker. Dette underbygges også av publikums tilbakemeldinger etter tidligere visninger (vedlegg; relevante lenker og anmeldelser). Videre vil vi videreutvikle metoden slik at teater står i samspill med tradisjonell formidling, og vi har laget en tretrinnsrakett hvor ulike former for formidling står sentralt i hvert trinn; 1. Det tradisjonelle foredraget 2. Teater som formidlingsarena 3. Ettersnakk – tilrettelagt dialog mellom publikum/deltakere, erfaringskonsulenter, fagpersonell og kunstere. Veiledning dersom noen skulle ha behov for oppfølging etter opplegget. Det endelige opplegget skal ut på en landsdekkende turné, slik at vi kan oppsøke folket der de er. Vi er i gang med å innhente informasjon og kontakte aktuelle samarbeidspartnere. Opplegget vil være tilgjengelig for studenter og folk som jobber i helse/undervisningssektoren. Gjennomføringen av prosjektet er i stor grad tuftet på frivillighet og brukermedvirkning, i tillegg til profesjonelle aktører og helsearbeidere.

Fremdriftsplan

1-2. kvartal: Forarbeid; kontrakter, booke reise/opphold, utvikle foredrag 3. kvartal: Gjennomføring 4. kvartal: Rapportering og evaluering. (se eget vedlegg for utvidet fremdriftsplan)