Foto: Amanda Schei

– Nå tar vi armene ut til siden. Hvor skal nesen peke tror dere? Ned!

En svømmeinstruktør forteller 16 barn i et basseng i Fjell kommune hva de skal gjøre. I dag skal de lære seg å flyte. De er midt i et intensivt svømmekurs som går over flere dager. Svømming er bare én av idrettsaktivitetene som tilbys gjennom dette prosjektet. Mange av barna er flyktninger. Noen kom i høst. Alle er hentet fra innvandrermiljøer.

– Det er ikke lett å få disse foreldrene til å sende sine døtre på svømmeopplæring, sier Richard Espenes Kiwanuka, som leder prosjektet.

– Men vi har funnet oppskriften på hvordan det kan gjøres.

– Ser du han gutten der? Han ble født under krigen i Syria. Han har sett skyting og dreping fra han var liten. Vanligvis fremstår han som en trist gutt. Men her er han den gladeste gutten du kan finne, sier Kiwanuka.

Prosjektet er et samarbeid mellom Norsk Folkehjelp og Way Forward. Så langt har prosjektet fått 1.300.000 kroner fra ExtraStiftelsen. Målet er å få flere barn med innvandrerbakgrunn inn i idretten i Bergen.

Metodene de bruker er utviklet av Kiwanuka selv. De bruker det de kaller «street motivators» som skal lede barna fra gata til idrett, gjennom direkte kontakt med barna og familiene deres. Samtidig prøver de å motiverer idrettslag i Bergen til å ta imot disse barna og legge aktiviteter til rette for dem.

En uvanlig livshistorie

Richard Espenes Kiwanuka har selv en ganske uvanlig historie. Han kom til Norge som mindreårig flyktning i 1995. Da hadde han flyktet fra et liv som barnesoldat i krigsherjede Uganda, der hele familien hans hadde blitt drept. I dag er han en av Norges største ildsjeler og har vunnet flere prestisjefylte priser for sitt arbeid for å integrere barn og kvinner med minoritetsbakgrunn. Gjennom årene har han blitt vant til at mediene vil skrive om han.

– Jeg kunne like gjerne ha endt opp på gaten, sier han.

Det var ikke særlig lett å sitte alene på et mottak, i et fremmed land som 16-åring. Det var store kulturforskjeller mellom Norge og Uganda. Kiwanuka hadde dårlig identitetsfølelse og slet psykisk.

Richard Espenes Kiwanuka hjelper innvandrerbarn. Foto: Amanda Schei

Idretten ble redningen

Da han kom inn i boksemiljøet ved en tilfeldighet skjedde det noe med han. Etter to uker forsvant marerittene og med det endret livet seg. Boksing falt han naturlig og fra 1997-2000 var han med på landslaget i boksing i Norge. Kiwanuka mener idrett og frivillighet er det aller viktigste man kan gjøre for å integrere innvandrere. Derfor har han dedikert livet sitt til å hjelpe andre i lignende situasjoner.

Kiwanuka lever etter mottoet «man kan ikke endre på det som har vært, men man kan gjøre noe med det som kommer».

Særlig viktig å få med jenter

Jenter har hele tiden vært en særlig viktig målgruppe – da det i noen innvandrermiljøer kan være ekstra vanskelig for dem å delta.

Gjennom prosjekter i regi av Way Forward i løpet av de siste årene, har rundt 600 jenter og kvinner deltatt på svømmekurs, og mange av disse er fremdeles aktive i svømmeklubber i Bergensområdet.

Forskning tyder på at unge ikke-vestlige innvandrere i mye mindre grad deltar i organiserte idrettsaktiviteter enn etnisk norske unge. Deltakelse i norske nettverk kan være avgjørende for barn og unges tilpasning til det norske samfunnet viser forskning fra NOVA. Derfor mener Way Forward og Norsk Folkehjelp det er viktig at aktivitetstilbud for barn med innvandringsbakgrunn legges til rette på en slik måte at det blir enkelt for dem å delta.

Foto: Amanda Schei

Rekruttering gjennom leksehjelp

12 av de 16 barna vi møtte var rekruttert gjennom leksehjelp – som er en av metodene som brukes for å rekruttere barn. To av barna var hentet fra asylmottak. Vi var og besøkte ungdomshuset på Landås som brukes til leksehjelp og andre aktiviteter. Dette ungdomshuset har blitt en så stor suksess at det har fått midler fra kommunen.

– Foreldre med innvandrerbakgrunn har gjerne vanskelig for å hjelpe barna med lekser på grunn av språkbarrierer, sier Kiwunaka.

– Da er leksehjelp en god løsning. Samtidig er det en mulighet for å introdusere dem for ideen om svømmeopplæring.

– Nytter ikke med annonse i avisa

Kiwanuka forteller at han drar på skoler og på besøk til foreldre. Gjennom årene har han overtalt mange om at svømmeopplæring er en god idé.

– Kontakt med folk ansikt til ansikt er det som fungerer. Det nytter ikke å sette inn annonse i avisen, sier Kiwanuka.

I fjor ble det gjennomført fire intensivkurs og 60 barn i alderen 6-11 lærte seg å svømme. I år læres 75 nye innvandrerbarn opp. Svømmekurset er svært populært, og det er lang venteliste, kan Kiwanuka fortelle.

– Dette er forebyggende arbeid, sier Kiwanuka.

I sommer skal fjorårets barn på livredningskurs i havet.

– Her på Vestlandet er det vann overalt, vi kan ikke risikere at det skjer noen ulykker.

Takknemlig

Richard Espenes Kiwanuka har fått penger til prosjekter tidligere også. Den gangen søkte han gjennom Norges Idrettsforbund.

– Jeg føler faktisk en spesiell takknemlighet overfor ExtraStiftelsen. Om jeg ikke hadde fått de midlene den gangen er det nok mye av dette som ikke hadde vært mulig, sier han.

Prosjektinformasjon

Ordningsnavn
Forebygging (2015)
Prosjektnavn
Fra gata til idrett
Prosjekttema
Integrering gjennom idrett - Forebygging av helseproblemer og kriminalitet bland barn med innvandrerbakgrunn.
Organisasjon
Norsk Folkehjelp
Org.ledd
Norsk Folkehjelp
Ekstern instans
Way Forward
Prosjektleder/forsker

Richard Kiwanuka

Fylke(r)
Hordaland
Bevilget
2015: kr 650 000, 2016: kr 650 000
Startdato
01.01.2015
Sluttdato
31.12.2016
Status
Under gjennomføring

Søknadssammendrag

  • Basert på tall fra Bergen Kommune, ser vi at det har vært en sterk vekst i antall innvandrere de siste 10 år. En artikkel i BTmagasinet 10/5-14 sier at konsentrasjonen av innvandrere er så sterk enkelte steder at de mangler kontakt med etnisk norske barn. Det er ingen grunn til å tro denne veksten kommer til å avta.

    Metoden vi skal bruke i dette prosjektet er brukt før med stor suksess. Metoden "ansikt til ansikt" har vist seg å være effektiv i rekrutteringen av flerkulturell ungdom.

  • Å integrere barn mellom 6 og 12 år inn i det norske samfunnet, med særlig fokus på jenter.

  • Barn mellom 6-12 år med innvandrerbakgrunn i bydelene Landås, Laksevåg og Bergenhus

  • Kort fortalt:

    1. Søke kontakt og bygge relasjoner til barna der de oppholder seg
    2. Analysere behov basert på samtaler og spørreskjema
    3. Iverksette tiltak, veilede underveis
    4. Evaluere underveis gjennom samtaler og spørreskjema

    Bruk av "street motivators":

    Kvalifisert personell med innvandrerbakgrunn som søker kontakt ansikt til ansikt med potensielle deltagere, og bygger nettverk i innvandrermiljøene.

  • År 1: Kartlegge behov, ønsker og hindringer. Samarbeide med og tilrettelegge aktivitetstilbudet sammen med klubber og idrettslag. Starte initiell rekruttering av deltagere.
    År 2: Fortsette rekruttering, øke kraftig i antall. Mål: Opp mot 100 barn. Opprette samarbeider med idrettslag, og evaluere underveis. Rekruttere foreldre.
    År 3: Fortsette rekruttering, mål er 100 barn dette året også. Øker fokus på å rekruttere foreldre i tillegg.

  • For enkeltindividet er dette en trygg arena å utfolde seg i, og bli bedre kjent med seg selv. De utvikler gode holdninger og sosiale egenskaper, og blir også kjent med idrettens kjerneverdier.

    For samfunnet er dette en god integreringsarena, et forebyggende tiltak og skaping av nye ressurspersoner.

Sluttrapport

  • I samarbeid med Norsk Folkehjelp Bergen søkte Way Forward om midler til å integrere barn i Bergen med flerkulturell bakgrunn inn i ulike fritidsaktiviteter som idrett, dans og musikk. Målgruppen til Way Forward er fra 6 til 19 år, men i dette prosjektet var fokuset på barn og unge med flerkulturell bakgrunn mellom 6 og 11 år, med et særlig fokus på jenter.

    Målsetting med dette prosjektet har vært å bedre samarbeid mellom ulike instanser og å etablere tiltak som fanger opp barn som ikke opplever å ta del i et fellesskap på fritiden. Enkelte bydeler i Bergen har nå en så sterk konsentrasjon av innvandrerbefolkning at det går på bekostning av kontakten med norske barn.

  • 109
  • Way Forwards arbeidsmetode kaller vi for «ansikt til ansikt». Vi kartlegger barna gjennom observasjon, skoler, frivillige organisasjoner, gjennom miljøet eller ved henvendelse til organisasjonen. Vi følger så opp hver enkelt ved å undersøke hva vedkommende ønsker å drive med, og hva som hindrer han/hun i å drive med den aktiviteten. Noen ganger kan det være rent praktiske hindre som, transport, aktiviteten/idretten finnes ikke i nærområdet eller tilsvarende.

  • Way Forward har i prosjektets 2 år rekruttert 109 barn med flerkulturell bakgrunn inn i eksisterende idrettslag, hvor de deltar regelmessig. 15 foreldre er blitt engasjert i barnas aktiviteter. For å få barna med i idrett må man gjerne møte opp på døren for å prate med foreldre, verger eller søsken. Det har hatt en effekt som gjør at ikke bare barna blir engasjerte, men også foreldrene og andre familiemedlemmer, enten som publikum, frivillige, trenere eller sjåfører.

  • Organisasjonen er blitt mer systematisk og effektivt i sitt arbeid med problemstillingen, samt at den greier å tilegne seg kunnskap om området på en helt annen måte. Etat for Boligforvaltning jobbet for å få dette prosjektet inn i kommunens nye satsingsområde for områdeløft. Vi fortsetter å samarbeide med Norsk Folkehjelp om leksehjelp. Videre fortsetter vi å jobbe mot kommuner, fylker, stat, og andre frivillige organisasjoner for å vise hvilket fantastisk verktøy idretten er for å integrere, inkludere og utnytte på de store ressursene som finnes i det flerkulturelle miljøet.