Anne Marie Kjeka har intervjuet unge hørselshemmede som har fått jobb. De advarer mot å fortelle om hørselstapet for tidlig. Foto: Mestringsguide for tunghørte/illustrasjonsfoto

– Det jeg synes er interessant er at mange funksjonshemmede er opptatt av hvilke rettigheter de har, men gjør du arbeidsgiver oppmerksom på rettighetene for tidlig, så kommer du rett og slett ikke i betraktning for jobben, forteller Anne Marie Kjeka.

Hun har hovedfag i psykologi og jobber som førstelektor på Høgskolen i Sør-Trøndelag. Kjeka har gjennom prosjektet «Mestringsguide for tunghørte» intervjuet unge tunghørte som har fått jobb, med mål om å avdekke mestringsstrategier som tunghørte anvender i overgangen mellom utdanning og jobb. Prosjektet er gjennom tre år støttet av ExtraStiftelsen gjennom Hørselshemmedes landsforbund.

Bruker humor for å fortelle om hørselstap

Hun forteller at deltakerne i prosjektet var veldig tydelige på at de ikke skrev om hørselstapet sitt i jobbsøknaden, rett og slett fordi de opplevde at de da ikke kom i betrakning for jobben.

– De var bevisste på at de ikke skrev det i søknaden, de mente at man rett og slett ikke må finne på å gjøre det. Men på intervjuet brukte de blant annet humor for å fortelle om hørselstapet, de viste fram høreapparatet og var veldig åpne, slik at man fikk et avklart forhold til det, forteller Kjeka.

Selv om mange arbeidsgivere oppfordrer mennesker med funksjonsnedsettelser til å søke i stillingsannonsen, forklarer Kjeka at virkeligheten ofte er annerledes.

– Jeg tror nok mange studenter ikke er klar over hvordan arbeidsgivere tenker. Selv om det står i stillingsannonsen at en oppfordres til å søke uavhengig av funksjonshemming, så betyr ikke det at man nødvendigvis blir tatt i mot når man forteller at man har en funksjonsnedsettelse, sier Kjeka.

Anne Marie Kjeka har laget en mestringsguide for tunghørte, der hun gir tips til hvordan man kan få en enklere overgang fra studier til arbeid. Foto: Privat

Svært gode på å kjempe

Men på tross av at arbeidslivet i utgangspunktet kanskje ikke virker like inkluderende som man skulle håpe, er Kjeka positivt overrasket over deltakerne i studien, og hvordan de håndterer sitt eget hørselstap.

– De fleste av dem jeg intervjuet har vært tunghørte siden barndommen. De har møtt mye motstand, og er svært gode på å kjempe for egne rettigheter. For mens det i grunnskolen er egne retningslinjer for lik rett til deltakelse, er ikke det nødvendigvis tilfelle i en arbeidssituasjon, sier hun, og legger til:

– Veldig mange har for eksempel opplevd å være i møter eller foredrag der noen sier «jeg trenger ikke mikrofonen for jeg snakker så høyt», men for dem med høreapparat er dette et problem. De opplever derfor ofte at de må fortelle om hørselstapet flere ganger. Det er jo en funksjonshemming som ikke synes, slik at mange lett glemmer å ta hensyn, sier Kjeka.

– Finn en rolig krok å spise lunsj i

Hun er imponert over hvordan deltakerne har taklet sin egen situasjon.

– De har masse energi og positive mestringsstrategier. Når de får jobb, og kommer på arbeidsplassen så har de fortalt om hørselstapet, og så har de fortsatt å gjøre dette der det er naturlig, for eksempel når det oppsto vanskelige situasjoner. Mange opplevde også at det var lettere å få tilrettelegging når de gradvis informerte om hørselstapet, sier Kjeka.

Mange med hørselstap er i faresonen for å bli sykmeldte – også deltakerne i Kjekas prosjekt. Dette fordi de ofte har en mer krevende situasjon i arbeidslivet enn mange andre. Trenden med åpent landskap er særlig krevende for dem med hørselstap, som må konsentrere seg mye mer i situasjoner med bakgrunnsstøy.

– Men det er viktig å sette fokus på deres situasjon, og hva de opplever av fordommer og uvitenhet. Mange forteller at det å være åpen og forklare har betydd mye. For eksempel kan man gjøre mye praktisk, som å spørre kollegaer om de vil finne en rolig krok å spise lunsj i – det gjør situasjonen enklere for mange, og også lettere for andre å forstå, sier hun.

Slik ser mestringsguiden ut. Anne Marie Kjeka tror at den også kan hjelpe andre med funksjonsnedsettelser. Foto: Mestringsguide for tunghørte

Sosiale medier og sms hjelper

Kjeka forteller at selv om mange har opplevd både fordommer og uvitenhet, så skjer det stadig endringer som gjør det enklere å leve med et hørselstap.

– Det å være åpen har hjulpet mange, men det skiller nok de yngre hørselshemmede fra de eldre. De yngre vet mer om hvilke rettigheter de har. Bruk av mobilbruk, sms og sosiale medier, der man kan sende meldinger, er også en god utvikling for mange hørselshemmede, sier hun.

Prosjektet ble avsluttet i 2015, og det er nå utarbeidet et en egen mestringsguide, med gode råd til unge hørselshemmede som skal ut i arbeidslivet. Kjeka tror guiden også kan hjelpe andre funksjonshemmede.

– Mange står nok ovenfor de samme utfordringene når de skal søke jobb, sier hun.

Her finner du mestringsguiden for tunghørte på Hørselshemmedes landsforbunds hjemmeside.

Mestringsguide for tunghørte

  • Består av tips og råd basert på tunghørtes egne erfaringer med å begynne i jobb.
  • Er laget av førstelektor ved Høgskolen i Sør-Trøndelag, Anne Marie Kjeka.
  • Prosjektet har i tre år fått midler fra ExtraStiftelsen via Hørselhemmedes landsforbund.