God forskning på barnas premisser
Ved hjelp av både foreldre og behandlere skal det utvikles gode metoder for evaluering og videreutvikling av barneorientert familieutvikling på Sørlandet sykehus.
– Det er jo sånn med psykisk helse at det er de menneskelige ressursene som er viktig. Barneorientert familieterapi (BOF) er veldig personlig, der det ikke nødvendigvis er sånn at man følger en manual der man skal gjennom seks enheter, men det er likevel en tydelig struktur, sier prosjektleder og sosiolog Kari Vik.
Hun viser frem behandlingsrommet for BOF sammen med medforsker Indra Simhan. Et rom som ikke umiddelbart bringer tankene til verken terapi eller psykiatri.
Behandling gjennom lek
Midt i rommet står en stor sandkasse, og langs veggene står fargeglade stoler og kasser med leker og fargestifter. Hensikten er at man i rommet skal kommunisere på de aller yngste barnas premisser, nemlig gjennom tegning og lek.
De fleste som har forsøkt å få et barn til å fortelle en historie vet at det ofte går veldig mye lettere hvis barnet kan bruke lek til å kommunisere. Sånn er det også når barn har behov for psykisk helsehjelp. Gjennom BOF er det utviklet en metode for å la barnet uttrykke seg på sine egne premisser.
BOF er allerede implementert i sped- og småbarnsteamene ved Abup Sørlandet sykehus og flere andre sykehus i Norge. Men for å sørge for at metoden optimaliseres og eventuelt kan videreutvikles ønsker Kari Vik og Indra Simhan nå å finne gode forskningsmetoder som er kvalitetssikret av fagfolk og foreldre.
Ekspertpanel
I prosjektet God forskning på barnas premisser gjennomfører de derfor både Barneorientert familieterapi og bruk av spørreskjemaer som skal oppleves meningsfulle av foreldrene.
Gjennom prosjektet rekrutterer de et ekspertpanel, som skal gjenspeile ulike erfaringer med BOF. Panelet skal bestå av fire mødre og/eller fedre som allerede har fått BOF-behandling sammen med sine små barn, samt to forskere og to klinikere fra Abup.
Panelet skal deretter møtes jevnlig for å vurdere styrker og svakheter ved de ulike kliniske måleinstrumentene som brukes i dag, samt måle- og kartleggingsverktøy som kan tenkes å brukes i et fremtidig forskningsprosjekt. Målet er å sette sammen et batteri av måle- og kartleggingsinstrumenter, som grunnlag for videre forskning.
– Vi har allerede hatt et møte med ekspertpanelet, og det var veldig positivt, sier Kari Vik.
Metodeutvikling for å bedre barns rettigheter
– De har jo andre erfaringer enn det vi har tenkt på. Det blir jo en slags bieffekt av prosjektet, der vi får nyttig tilleggsinformasjon, sier Indra Simhan, og legger til:
– Et konkret innspill vi allerede har fått er muligheten for at noen av skjemaene fylles ut mens en fagperson er i rommet. Det kan bidra til at skjemaene ikke føles så overveldende, fordi man kan få svar på det man er usikker på med en gang, sier hun.
Prosjektet er ettårig, og planen er at resultatene skal fungere som et forprosjekt for et fremtidig forskningsprosjekt på BOF.
– Med mer erfaring og kartlegging, så håper vi jo at vi kan bidra til metodeutvikling, for eksempel ved at vi med mer erfaring og evaluering kan forstå mer om hvordan de minste barna uttrykker seg. Til syvende og sist handler jo dette om barns rettigheter, sier Indra Simhan.
Sammendrag
Bakgrunn
Barneorientert familieterapi (BOF) fyller et lenge etterspurt behov i klinisk arbeid innenfor barns psykiske helse. Sped- og småbarnsteamene ved Abup Sørlandet Sykehus, implementerte BOF i 2016/17. Med ca 180 årlige henvisninger til sped- og småbarnsteamene, hvorav ca 30% får BOF behandling, og med 12 BOF-terapeuter, har vi et bra utgangspunkt for klinisk forskning. Sammen med foreldre som har fått BOF sammen med sine barn og BOF-terapeuter vil vi danne et ekspertpanel for å sette sammen et batteri av måle- og kartleggingsinstrumenter, som grunnlag for videre forskning
Målsetting
Finne gode forskningsmetoder som er kvalitetssikret av fagfolk og foreldre, ved å gjennomføre Barneorientert familieterapi og bruke spørreskjemaer som oppleves meningsfulle av foreldre.
Målgruppe
Kort sikt: Forskere som kan bruke resultatet, måle- og kartleggingsverktøy, fra prosjektet. Lang sikt: Foreldre m barn som gjennomgår BOF, og terapeutene deres.
Antall personer i målgruppen
50
Beskrivelse av gjennomføring
Vi vil sette sammen et ekspertpanel som skal gjenspeile ulike erfaringer med BOF. Panelet skal vurdere styrker og svakheter ved de ulike kliniske måleinstrumentene vi bruker pr i dag, samt måle- og kartleggingsverktøy vi kan tenke oss å bruke i et framtidig forskningsprosjekt. Panelet skal bestå av fire mødre og/eller fedre som allerede har fått BOF-behandling sammen med sine små barn, samt to forskere og to klinikere fra Abup. Etter et oppstartseminar vil vi treffes ukentlig for å jobbe med de ulike måle- og kartleggingsverktøyene. 10 familier skal rekrutteres til å prøve disse instrumentene. I aktiv terapifase vil møtehyppigheten i ekspertpanelet være noe lavere. Etter at terapiperioden er over vil vi møtes oftere igjen, for å oppsummere, konkludere, rapportere og formidle resultater. I løpet av året vil vi også arrangere to veiledningsdager for BOF-terapeutene for å sikre kvaliteten av deres arbeid, som blir ekstra krevende i denne perioden.
Fremdriftsplan
2019: Startseminar for ekspertpanelet: januar Oppstartsmøte for BOF-terapeuter: januar Arbeide i ekspertpanelet: hele året Rekruttere familier til BOF: vinter og vår Gjennomføre BOF-terapi: vår og sommer Nettverksarbeid: hele året Veiledning av BOF-terapeuter: vår og høst
Søknadssammendrag
Bakgrunn for prosjektet
Barneorientert familieterapi (BOF) fyller et lenge etterspurt behov i klinisk arbeid innenfor barns psykiske helse. Sped- og småbarnsteamene ved Abup Sørlandet Sykehus, implementerte BOF i 2016/17. Med ca 180 årlige henvisninger til sped- og småbarnsteamene, hvorav ca 30% får BOF behandling, og med 12 BOF-terapeuter, har vi et bra utgangspunkt for klinisk forskning. Sammen med foreldre som har fått BOF sammen med sine barn og BOF-terapeuter vil vi danne et ekspertpanel for å sette sammen et batteri av måle- og kartleggingsinstrumenter, som grunnlag for videre forskning
Målsetting for prosjektet
Finne gode forskningsmetoder som er kvalitetssikret av fagfolk og foreldre, ved å gjennomføre Barneorientert familieterapi og bruke spørreskjemaer som oppleves meningsfulle av foreldre.
Målgruppe
Kort sikt: Forskere som kan bruke resultatet, måle- og kartleggingsverktøy, fra prosjektet. Lang sikt: Foreldre m barn som gjennomgår BOF, og terapeutene deres.
Antall personer i målgruppen som prosjektet planlegger å nå
50
Beskrivelse av gjennomføring og metode for prosjektet
Vi vil sette sammen et ekspertpanel som skal gjenspeile ulike erfaringer med BOF. Panelet skal vurdere styrker og svakheter ved de ulike kliniske måleinstrumentene vi bruker pr i dag, samt måle- og kartleggingsverktøy vi kan tenke oss å bruke i et framtidig forskningsprosjekt. Panelet skal bestå av fire mødre og/eller fedre som allerede har fått BOF-behandling sammen med sine små barn, samt to forskere og to klinikere fra Abup. Etter et oppstartseminar vil vi treffes ukentlig for å jobbe med de ulike måle- og kartleggingsverktøyene. 10 familier skal rekrutteres til å prøve disse instrumentene. I aktiv terapifase vil møtehyppigheten i ekspertpanelet være noe lavere. Etter at terapiperioden er over vil vi møtes oftere igjen, for å oppsummere, konkludere, rapportere og formidle resultater. I løpet av året vil vi også arrangere to veiledningsdager for BOF-terapeutene for å sikre kvaliteten av deres arbeid, som blir ekstra krevende i denne perioden.
Fremdriftsplan for prosjektet
2019: Startseminar for ekspertpanelet: januar Oppstartsmøte for BOF-terapeuter: januar Arbeide i ekspertpanelet: hele året Rekruttere familier til BOF: vinter og vår Gjennomføre BOF-terapi: vår og sommer Nettverksarbeid: hele året Veiledning av BOF-terapeuter: vår og høst
Sluttrapport
Målsetting, målgruppe og bakgrunn for prosjektet
Avdeling for barn og unges psykiske helse ved Sørlandet sykehus implementerte i 2016/17 Barneorientert Familieterapi (BOF) i sped- og småbarnsteamene. Metoden beskrives som lovende, men det trengs mer dokumentasjon på om og hvordan den virker. Derfor ønsket vi å danne et ekspertpanel der brukere, klinikere og forskere satt sammen et batteri av måle- og kartleggingsverktøy for å vurdere effekten av BOF i et framtidig forskningsprosjekt. Målet var å sikre solide framtidige forskningsresultater utført med gode måleinstrumenter, som: 1) oppleves meningsfulle av foreldre, 2) måler det vi ønsker at de skal måle, og 3) at svarprosenten i et fremtidig forskningsprosjekt blir høy. I tillegg ønsker vi erfaring med det å arbeide sammen i et slikt ekspertpanelet. Målgrupper er forskere som i fremtiden skal forske på BOF som metode, og, på lang sikt, foreldre og barn, som får tilbud om BOF, samt terapeutene deres.
Beskriv i hvilken grad oppsatte effektmål ble nådd (ref søknadsskjemaet)
Prosjektets målsetting er nådd. I tillegg ønsket vi at 10 familier skulle fylle ut måleinstrumentene vi etter hvert satte sammen. 10 familier gjorde dette, men ikke alle familiene fylte ut de samme skjemaene ettersom batteriet av skjemaer tok form underveis.
Antall personer i målgruppen nådd av prosjektet
58
Prosjektgjennomføring/Metode
Prosjektperioden ble søkt (og innvilget) forlenget med et år, altså ut 2020. Framdriftsplanen har i store trekk blitt fulgt. Veiledning av BOF-terapeuter vår 2020 og noen møter ble avlyst pga. korona-pandemien. To av foreldrene trakk seg tidlig i perioden, den ene pga. helseplager, den andre pga jobb. Vi rekrutterte en ny forelder som også trakk seg etter kort tid av familiære årsaker. Etter dette fikk vi etter hvert to nye foreldre som deltakere, begge fosterforeldre. Vi har hatt har hatt 25 møter i ekspertpanelet, de fleste av en varighet av to timer. I tillegg har vi hatt et oppstartingsseminar over en dag, sommeravslutning X 2, julesamling og avslutningsfest. I november 2019 deltok vi med to foreldre, to klinikere og en forsker på en konferanse om BOF i Gøteborg. Vi holdt et innlegg der vi formidlet våre erfaringer. Vi har også holdt et digitalt innlegg på fagdag for ansatte i fosterhjemtjenesten i Kristiansand kommune, der to av foreldrene hadde hovedinnlegget. Målet var at 10 foreldre skulle fylle ut batteriet før og etter behandling og at noen av dem skulle intervjues etterpå. 10 foreldre har testet batteriet, og seks har blitt intervjuet om sine erfaringer med det.
Resultater og resultatvurdering
Vi har satt sammen et kartleggingsbatteri til bruk i framtidig forskning. To av skjemaene er oversatt fra engelsk til norsk og tilbake igjen av profesjonelle oversettere. Alle skjemaene er nøye diskutert og vurdert av ekspertpanelet. Foreldre i ekspertpanelet intervjuet seks foreldre som nettopp hadde fått BOF om deres erfaringer med batteriet de ble presentert før og etter behandling. De var overveiende positive. De synes ikke det er for mange skjema, de synes ordene er lette å forstå, at språket er godt, og at de stort sett har klart å svare ærlig på spørsmålene som karakteriserer dem selv og barnet deres. 10 foreldre fylte ut kartleggingsbatteriet. Samlet sett ser vi en bedring hos barna og en mulig tendens til økt mentalisering hos foreldrene, men vi trenger større datasett for å kunne si dette mer sikkert og nøyaktig. Selve ekspertpanelet oppsummeres som et vellykket og likeverdig samarbeid mellom klinisk kunnskap, erfaringskunnskap og forskningskunnskap.
Oppsummering og videre planer
Prosjektet har i hovedsak har vært vellykket. Det at prosjektperioden ble forlenget var gunstig, bl.a. fordi den hyppige møtefrekvensen i begynnelsen ble belastende. Pakkeforløp i Abup ble innført fra nyttår 2019, altså samtidig med prosjektstart. Dette, samt koronapandemien, er sannsynligvis hovedårsaken til at vi ikke klarte å rekruttere 10 familier på ett år og fikk utvidet til to. Etter dette prosjektet ligger det godt til rette for å søke midler til et forskningsprosjekt som kan vurdere effekten av BOF som behandlingsmetode