De to informasjonsfilmene i Det trygge huset-prosjektet tar for seg reelle historier fra barn som har vært på krisesenter, og har til hensikt å gjøre barna som må bo på krisesenter en periode i livet tryggere. Illustrasjon: Mikrofilm AS

«Er jeg trygg nå? Kan jeg fortsatt gå på skolen? Kan jeg være sammen med vennene mine? Kan jeg fortelle noen hvor jeg er?»

Dette og en rekke andre spørsmål går igjen hos barn som havner på krisesenter. Wanja J. Sæther er leder på Krisesenteret i Salten, i Bodø, og har gjennom mange år i jobben, kjent barnas utrygghet på kroppen. Idéen til å lage en informasjonsfilm for disse barna har hun hatt lenge, og onsdag denne uken hadde de to filmene i prosjektet Det trygge huset premiere.

– Disse barna har blitt betraktet som et «vedheng» til mødrene sine. Men sånn skal det ikke være. Barn er selvstendige individer med rettigheter, sier Sæther.

Stor oppmerksomhet

Filmene er laget med 800.000 kroner i støtte fra ExtraStiftelsen, gjennom Redd Barna.

På premieredagen var Sæther gjest i God Morgen, Norge på TV2 og i Dagsrevyen på NRK. Flere andre medier har laget saker om filmene, og kortversjonen er allerede sett og delt flere tusen ganger.

– Jeg hadde ikke forventet at de skulle få så mye oppmerksomhet, men jeg er selvfølgelig veldig glad for det. Dette er et veldig viktig tema, og jeg synes jo det fortjener å få en plass, sier Sæther.

Se utdrag av Det trygge huset her:

Video: Mikrofilm AS

Vonde og traumatiske minner

Barn som havner på krisesenter har ofte rømt fra hjemmet sitt, sammen med en forelder, ofte mor. De har vonde og traumatiske minner med seg i bagasjen, og for mange er den nye tilværelsen på et ukjent sted skremmende.

– Det er i hovedsak tre ting vi ønsker å kommunisere til barna. Det første er at på krisesenteret er du trygg. Barn har behov for å vite at de er i et trygt hus, der ingen kan skade dem eller nå dem. Det andre er at de ikke er alene, og det siste – og kanskje viktigste – er at det ikke er barnas skyld at det har blitt sånn som dette, sier Sæther.

Barn på krisesenter har ofte vonde og traumatiske minner med seg. Filmene skal bidra til å gjøre dem tryggere. Foto: Mikrofilm AS

Ekte historier

Filmene er laget med hjelp av barn som selv har bodd på krisesenter. Ved hjelp av godt forarbeide har barnas sikkerhet blitt garantert, og de er også anonymisert ved at filmene er animerte.

– Det har vært en prosess. Vi ville ha barn med ulike historier, kjønn og alder. Vi har vært veldig nøye med å sjekke at det er trygt at de er med i prosjektet, og om det vil ha noen konsekvenser for dem. Vi har  hatt med både psykolog og jurist i referansegruppa. Når vi har vært trygge på at det ikke får dét, så har de blitt intervjuet av filmselskapet, forteller Sæther, og fortsetter:

– Barna har selv fått velge hva de vil dele, de har fått snakke fritt om sin historie.

Alle barna som har deltatt i prosjektet har fått se filmene.

– De er veldig stolte, og er glad for å kunne bidra. Samtidig er det selvfølgelig tøft å se sin egen historie på denne måten, sier hun.

Skal dubbes til flere språk

Målet er at filmene skal kunne brukes på mange ulike måter. Utgangspunktet var at de skulle vises til barn som kommer til krisesenteret. Men i tillegg håper Sæther at de vil bli brukt av politi og helsevesen også før barna kommer til krisesenteret, nettopp for å skape trygge rammer for barna.

– Og så er det jo også en film for foreldrene. Det kan være bra for dem å vite at barna kan fortsette å gå på skolen, ha kontakt med venner og delta på aktiviteter, sier Sæther.

Filmene skal også dubbes til engelsk og arabisk. På sikt håper Sæther at de også vil bli dubbet til samisk, og dersom de får finansiering vil de også bli dubbet til flere språk.

– Vi håper også at vi kan få til en promoteringsrunde for filmene, slik at vi kan vise hvordan de kan brukes på ulike måter, sier hun.

Det trygge huset

  • To informasjonsfilmer rettet mot barn på krisesenter.
  • Målet er å gjøre barna trygge.
  • Idéen kommer fra krisesenteret i Salten i Bodø.
  • Prosjektet er i regi av Redd Barna.
  • Har fått 800.000 kroner i støtte av ExtraStiftelsen.

Sjekk hva andre prosjekter har fått til: