Lubna Mehdi er leder av Norges Døveforbund Ungdom (NDFU), og fikk i fjor prisen prisen for årets forbilde fra Barne-, ungdoms og familiedirektoratet (Bufdir). Foto: Stian Amadeus Antonsen

Lubna Mehdi har i mange år jobbet for inkludering av døve med minoritetsbakgrunn. Hun er i dag leder av Norges Døveforbund Ungdom og hun er grunnlegger av organisasjonen Al-Islaah- Islam på tegnspråk.

I fjor ble innsatsen hennes hedret med prisen «Årets forbilde», som deles ut av BufDir hvert år til en voksen person med innvandrerbakgrunn som har gjort en særlig innsats for barn og ungdom.

– Mange spør meg hvordan jeg har klart meg så bra ved å få utdannelse, jobb og bilsertifikat. Jeg vokste opp i et tegnspråkmiljø, jeg har alltid blitt inkludert og derfor er det lettere for meg å være en ressurs for andre, forteller hun.

Lubna Mehdi har også vært en del av prosjektet «Bedre vilkår for døve innvandrere», som er støttet med 580.000 kroner gjennom to år, av ExtraStiftelsen. Hensikten med prosjektet har vært å avdekke utfordringer, og finne gode løsninger for å bedre levekårene for døve med innvandrerbakgrunn.

Ønsker en innvandrerkonsulent for døve

Det bor omtrent 500 døve med innvandrerbakgrunn i Oslo, sannsynligvis også flere ettersom det ikke finnes offisiell statistikk over dette. Mange personer i denne gruppen opplever at de ikke får den informasjon de trenger.

– Døve med minoritetsbakgrunn går fra kontor til kontor, til forskjellige instanser for døve med de samme spørsmålene, sier Mehdi.

Byråkratiske brev fra NAV og Skatteetaten er vanskelige å forstå, og det fører til at viktig informasjon ikke blir forstått.

– Vi ønsker derfor å få en innvandrerkonsulent for døve som kan bistå med veiledning og støtte med de utfordringer døve med minoritetsbakgrunn og samfunnet opplever, forteller hun.

Mange vet ikke at de har rettigheter

Flyktninger som kommer til Norge har rett til undervisning i norsk og samfunnsfag. Denne retten skal også gjelde døve flyktninger.

– Introduksjonsprogrammet skal sørge for at flyktninger får norsk og samfunnsopplæring, men 80 prosent av døve på verdensbasis har ikke gått på skole, og er dermed analfabeter. Introduksjonsprogrammet må tilrettelegges, slik at alle får tilpasset opplæring, forteller Mehdi.

Bruker sosiale medier

Sosiale medier er en viktig kanal for å nå ut til medlemmene. Oslo Døveforening har publisert flere videoer på Youtube.

– I fjor hadde vi internasjonal buffet, og da la vi ut en tegnspråkvideo på youtube. Slike videoer når ut til medlemmene våre mye bedre enn ved kun skriftlig informasjon, forteller Mehdi.

Se video fra Oslo Døveforening her

Her er Lubna Mehdi sammen med Vidar Sæle, som er leder i Oslo Døveforening. De har jobbet sammen i prosjektet «Bedre vilkår for døve innvandrere», som er støttet av ExtraStiftelsen. Foto: Stian Amadeus Antonsen

Lang historie med flerkulturelt arbeid

Det er ikke noe nytt at Oslo døveforening jobber for å inkludere medlemmer med innvandrerbakgrunn.

– Vi hadde en flerkulturell gruppe med døve fra Øst-Europa i årene 1985-1999. I 2002 fikk vi også støtte fra Extrastiftelsen til prosjektet «ODF – bare for ”norske” døve?», forteller Vidar Sæle, leder i Oslo Døveforening.

Både Lubna Mehdi og Vidar Sæle kommer til ExtraStiftelsens fagkonferanse LEV VEL, som i år har temaet utenforskap.

SE HELE PROGRAMMET FOR LEV VEL 2017 OG MELD DEG PÅ KONFERANSEN HER

 

Lubna Mehdi er leder for Norges Døveforbund Ungdom, og hun ble i fjor kåret til årets forbilde av Barne-, ungdoms og familiedirektoratet (Bufdir).

Fakta om prosektet

  • Oslo Døveforenings prosjekt «Bedre vilkår for døve innvandrere» har mottatt 580.000 kroner fra ExtraStiftelsen.
  • Prosjektets jobbet for å avdekke behov og utfordringer, og for å finne ut hvordan gruppen døve innvandrere i Oslo og Akershus, kan få bedre livsvilkår.
  • Gjennom prosjektet har Oslo Døveforening kunnet dokumentere et stort behov for en egen innvandrerkonsulent for døve på grunn av behov og utfordringer som døve innvandrere har.