Fengslet og forlatt

I kjelleren på Ila Fengsel og forvaringsanstalt sitter mennesker med alvorlige sinnslidelser isolert fra andre fanger og omverden. De får ikke psykiatrisk behandling og blir bare sykere og farligere. Se dokumentaren om de glemte fangene.

I samarbeid med

De innsatte på avdeling G på Ila tilbringer 23 timer i døgnet på cella. Foto: Lars Erlend Tubaas Øymo / Speranza film

– Selv hvor sterk du er i huet så mister du deg selv. Det skaper mye sinne, alvorlig hat, hat du aldri før har kjent på, mot systemet, mot samfunnet. Å få tak i sinnet sitt er en måte å overleve på. Det er energi og kraft i sinne. Jeg brukte det for å ikke bli ødelagt.

Det sa «Kim» da produsent Margreth Olin møtte han på cella første gang i 2006. Møtet ble starten på et vennskap, og på dokumentarfilmen Fengslet og forlatt, som handler om de innsatte på Avdeling G på Ila Fengsel og Forvaringsanstalt. Fangene som er så psykisk syke og farlige at de blir holdt isolert fra de andre fangene.

Her kan du se hele dokumentarfilmen Fengslet og forlatt, som ble sendt på NRK Brennpunkt 18. april 2018.

I dokumentarfilmen møter vi både fengselsansatte og en av Norges fremste rettspsykiatere, Randi Rosenqvist, som jobber med de aller sykeste og farligste innsatte i landet. Hun har gjort det til en hjertesak å endre soningsforholdene for de innsatte på Avdeling G.


Søknadssammendrag

Bakgrunn

I kjelleren på Ila fengsel sitter de glemte fangene. Ødelagte liv få bryr seg om. Mennesker som er farlige og som har begått grufulle handlinger. Kriminalomsorgen har de siste tiår hatt ansvaret for sterkt psykisk syke mennesker, og på grunn av manglende ressurser og uegnete forhold holdes disse isolert i årevis. Oppbevaringen av de sykeste fangene bryter med EMK, (Art 3. Forbud mot tortur: «Ingen må bli utsatt for tortur eller for umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff.»), retten til psykiatrisk hjelp og retten til et verdig liv.

Målsetting

Målet er å sette fengselspsykiatrien på dagsorden. Å skape oppmerksomhet og debatt rundt soningsforhold med bruk av isolasjon og tvang overfor psykisk syke kriminelle. Vi ønsker å utfordre folks holdninger til psykisk syke som begår kriminalitet – samfunnets reaksjon og ansvar.

Målgruppe

Voksne. Politikere. Jurister. Psykologer/psykiatere. Samfunnsforskere. Medisinere. Studenter. Alle innenfor feltet psykisk helse.

Antall personer i målgruppen

400000

Beskrivelse av gjennomføring

Filmen vil veksle mellom å følge Randis kamp på utsiden, og stillstanden, tomheten, mørket og avmakten de isolerte fangenes hverdag er preget av på innsiden. Vi følger henne når hun reiser rundt, holder foredrag, deltar i debatter, skriver kronikker, møter fagfolk og politikere. De innsatte hun kjemper for er personer som daglig tilsøler celleveggene med blod og avføring, som ikke kan omgås andre, som betjenter må møte med verneutstyr, innsatte med lav IQ, psykisk utviklingshemmede, voksne menn med katastrofe-hemmeligheter i sin bagasje, overgrep og ødelagt barndom. Så langt det lar seg gjøre, innenfor etiske rammer, vil vi skildre hvem de psykisk syke innsatte er og hvordan soningsforholdene påvirker dem. Gjennom filmen vil vi vise hvordan det som kalles ressursteamet på Ila jobber med å aktivere de mest isolerte fangene. Vi vil vise hvilke utfordringer de møter i denne jobben og hva de kan oppnå med utvikling av de innsatte. Ved bruk av arkivmateriale og en vitenskapshistoriker fortelles historien om Reitgjerdet som var et asyl for særlige vanskelige og farlige sinnssyke. Vi gir et innblikk i hvordan psykisk syke har blitt straffet/ikke straffet og hvilke institusjoner som har tatt vare på dem opp igjennom tidene.

Fremdriftsplan

Vår-Høst 2016: prod.planlegging/finansiering. September 2016: start av opptak for midler som er tildelt til utvikling av prosjektet. Vår 2017: opptak. Høst 2017: klipp/etterarbeid. Høst-vinter 2017: premiere

Sluttrapport

Bakgrunn

Dokumentar om de glemte fangene i kjelleren på Ila fengsel. Kriminalomsorgen har de siste tiår hatt ansvaret for sterkt psykisk syke mennesker, og på grunn av manglende ressurser og uegnete forhold holdes disse isolert i årevis. Oppbevaringen av de sykeste fangene bryter med EMK, (Art 3. Forbud mot tortur: «Ingen må bli utsatt for tortur eller for umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff.»), retten til psykiatrisk hjelp og retten til et verdig liv. Målet er å lage en film som er med på å sette fengselspsykiatrien på dagsorden. Vi ønsker å utfordre folks holdninger til psykisk syke som begår kriminalitet – samfunnets reaksjon og ansvar. Målgruppe: et voksent publikum. Politikere. Jurister. Psykologer/psykiatere. Samfunnsforskere. Medisinere. Studenter. Alle innenfor feltet psykisk helse. Filmen skal treffe et bredt spekter av seere, fra de som de som ønsker et innsyn i en ellers så lukket del av samfunnet til de som er faglig opptatt av retts- og fengselspsykiatri.

Oppsummering

Filmen ble vist på Saga kino i Oslo 1.november, i samarbeid med Nordisk Film og Rådet for psykisk helse. I etterkant av visningen ble det arrangert politisk debatt og samtale/utspørringer av eksperter. Filmen vår har skapt en aktualitet og sprengkraft som fagmiljøene har manglet for å skape nok engasjement rundt saken. Vi jobber for salg til utlandet og påmelding til festivaler. Vi mener filmen har hatt en stor og viktig gjennomslagskraft og vi jobber sammen med andre aktører før å holde presset oppe. Samtiden og andre tidsskrifter vil følge opp tema med å løfte frem innsattes stemmer.

Prosjektgjennomføring

Filmen veksler mellom å følge Randis kamp på utsiden, og stillstanden, tomheten, mørket og avmakten de isolerte fangenes hverdag er preget av på innsiden. Randi gjør det hun kan for bedre tilstanden for de syke kriminelle. Vi har intervjuet tidligere innsatte og pårørende som har erfaring med isolasjon i fengsel. Vi har også intervjuet psykiater som har erfaring med behandling av pasienter som er overført fra fengsel, samt direktøren på Ila og advokat Frode Sulland som har vært opptatt av fengselspsykiatri og lovverket rundt dette i en årrekke. Det viste seg å være vanskelig å filme intervjuer i fengselet pga at fengsel er et sted med store restriksjoner og begrensninger. Vi bygget derfor en enkel celle i et studio for å samle opptakene / intervjuene der. Dette ga oss en større kunstnerisk frihet, samtidig som vi hadde kontroll på settingen, med tanke på lyd, lys, bildeutsnitt og tid. For å komme inn i de rommene vi ikke kunne filme, brukte vi animasjon som en måte å komme nærmere de innsatte og deres liv på isolat. I de animerte sekvensene ser vi de innsatte alene på cella, med ulike reaksjoner på sin situasjon.

Antall personer i målgruppen

601000

Sluttrapport/artikler (pdf)

SLUTTRAPPORT FENGSLET_Extra 2019.pdf

Søknadssammendrag

Bakgrunn for prosjektet

I kjelleren på Ila fengsel sitter de glemte fangene. Ødelagte liv få bryr seg om. Mennesker som er farlige og som har begått grufulle handlinger. Kriminalomsorgen har de siste tiår hatt ansvaret for sterkt psykisk syke mennesker, og på grunn av manglende ressurser og uegnete forhold holdes disse isolert i årevis. Oppbevaringen av de sykeste fangene bryter med EMK, (Art 3. Forbud mot tortur: «Ingen må bli utsatt for tortur eller for umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff.»), retten til psykiatrisk hjelp og retten til et verdig liv.

Målsetting for prosjektet

Målet er å sette fengselspsykiatrien på dagsorden. Å skape oppmerksomhet og debatt rundt soningsforhold med bruk av isolasjon og tvang overfor psykisk syke kriminelle. Vi ønsker å utfordre folks holdninger til psykisk syke som begår kriminalitet – samfunnets reaksjon og ansvar.

Målgruppe

Voksne. Politikere. Jurister. Psykologer/psykiatere. Samfunnsforskere. Medisinere. Studenter. Alle innenfor feltet psykisk helse.

Antall personer i målgruppen som prosjektet planlegger å nå

400000

Beskrivelse av gjennomføring og metode for prosjektet

Filmen vil veksle mellom å følge Randis kamp på utsiden, og stillstanden, tomheten, mørket og avmakten de isolerte fangenes hverdag er preget av på innsiden. Vi følger henne når hun reiser rundt, holder foredrag, deltar i debatter, skriver kronikker, møter fagfolk og politikere. De innsatte hun kjemper for er personer som daglig tilsøler celleveggene med blod og avføring, som ikke kan omgås andre, som betjenter må møte med verneutstyr, innsatte med lav IQ, psykisk utviklingshemmede, voksne menn med katastrofe-hemmeligheter i sin bagasje, overgrep og ødelagt barndom. Så langt det lar seg gjøre, innenfor etiske rammer, vil vi skildre hvem de psykisk syke innsatte er og hvordan soningsforholdene påvirker dem. Gjennom filmen vil vi vise hvordan det som kalles ressursteamet på Ila jobber med å aktivere de mest isolerte fangene. Vi vil vise hvilke utfordringer de møter i denne jobben og hva de kan oppnå med utvikling av de innsatte. Ved bruk av arkivmateriale og en vitenskapshistoriker fortelles historien om Reitgjerdet som var et asyl for særlige vanskelige og farlige sinnssyke. Vi gir et innblikk i hvordan psykisk syke har blitt straffet/ikke straffet og hvilke institusjoner som har tatt vare på dem opp igjennom tidene.

Fremdriftsplan for prosjektet

Vår-Høst 2016: prod.planlegging/finansiering. September 2016: start av opptak for midler som er tildelt til utvikling av prosjektet. Vår 2017: opptak. Høst 2017: klipp/etterarbeid. Høst-vinter 2017: premiere

Sluttrapport

Målsetting, målgruppe og bakgrunn for prosjektet

Dokumentar om de glemte fangene i kjelleren på Ila fengsel. Kriminalomsorgen har de siste tiår hatt ansvaret for sterkt psykisk syke mennesker, og på grunn av manglende ressurser og uegnete forhold holdes disse isolert i årevis. Oppbevaringen av de sykeste fangene bryter med EMK, (Art 3. Forbud mot tortur: «Ingen må bli utsatt for tortur eller for umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff.»), retten til psykiatrisk hjelp og retten til et verdig liv. Målet er å lage en film som er med på å sette fengselspsykiatrien på dagsorden. Vi ønsker å utfordre folks holdninger til psykisk syke som begår kriminalitet – samfunnets reaksjon og ansvar. Målgruppe: et voksent publikum. Politikere. Jurister. Psykologer/psykiatere. Samfunnsforskere. Medisinere. Studenter. Alle innenfor feltet psykisk helse. Filmen skal treffe et bredt spekter av seere, fra de som de som ønsker et innsyn i en ellers så lukket del av samfunnet til de som er faglig opptatt av retts- og fengselspsykiatri.

Beskriv i hvilken grad oppsatte effektmål ble nådd (ref søknadsskjemaet)

Prosjektet hadde et mål om å nå et seertall på 400 000 på tv, dette ble oppnådd med god margin. Dokumentaren ble den mest sette i Brennpunkt-sesongen våren 2018 med over 500 000 seertall pr 05. mai på lineær-tv og nrk.no. Pr 17.01.19 ligger filmen fortsatt på nrk.no og er hittil sett av 601 000. Det er skrevet en rekke debattinnlegg og kronikker i medier i kjølvannet av filmen. Høsten 2018 besluttet regjeringen å bevilge 18 millioner til å bygge om til en forsterket felleskapsavdeling for psykisk syke på Ila landsfengsel.

Antall personer i målgruppen nådd av prosjektet

601000

Prosjektgjennomføring/Metode

Filmen veksler mellom å følge Randis kamp på utsiden, og stillstanden, tomheten, mørket og avmakten de isolerte fangenes hverdag er preget av på innsiden. Randi gjør det hun kan for bedre tilstanden for de syke kriminelle. Vi har intervjuet tidligere innsatte og pårørende som har erfaring med isolasjon i fengsel. Vi har også intervjuet psykiater som har erfaring med behandling av pasienter som er overført fra fengsel, samt direktøren på Ila og advokat Frode Sulland som har vært opptatt av fengselspsykiatri og lovverket rundt dette i en årrekke. Det viste seg å være vanskelig å filme intervjuer i fengselet pga at fengsel er et sted med store restriksjoner og begrensninger. Vi bygget derfor en enkel celle i et studio for å samle opptakene / intervjuene der. Dette ga oss en større kunstnerisk frihet, samtidig som vi hadde kontroll på settingen, med tanke på lyd, lys, bildeutsnitt og tid. For å komme inn i de rommene vi ikke kunne filme, brukte vi animasjon som en måte å komme nærmere de innsatte og deres liv på isolat. I de animerte sekvensene ser vi de innsatte alene på cella, med ulike reaksjoner på sin situasjon.

Resultater og resultatvurdering

FENGSLET OG FORLATT hadde premiere på NRK, Brennpunkt 18.04.2018. Filmen ble sett av 370 000 denne kvelden. Filmen er pr 17.01.19 sett av 601 000 inkl. visninger på nrk.no. Filmen skapte stor debatt i mediene, kronikker og lederartikler i flere av landets aviser, intervjuer og debatt i radio. Justis- og helseministeren ble også spilt ut på banen i kraft av intervju på NRK etter visningen, Dagsnytt atten og de skrev en kronikk. FN’s torturkomité har sett filmen og kommer med en ny uttalelse om bruk av isolasjon i norske fengsler og besøkte i vår Ila Fengsel. Norges Nasjonale Institusjon for Menneskerettigheter har også sett filmen og kommet med sterke uttalelser i kjølevatnet av denne. Regjeringen har besluttet å bevilge 18 millioner til å bygge om til en forsterket felleskapsavdeling for psykisk syke på Ila landsfengsel.

Oppsummering og videre planer

Filmen ble vist på Saga kino i Oslo 1.november, i samarbeid med Nordisk Film og Rådet for psykisk helse. I etterkant av visningen ble det arrangert politisk debatt og samtale/utspørringer av eksperter. Filmen vår har skapt en aktualitet og sprengkraft som fagmiljøene har manglet for å skape nok engasjement rundt saken. Vi jobber for salg til utlandet og påmelding til festivaler. Vi mener filmen har hatt en stor og viktig gjennomslagskraft og vi jobber sammen med andre aktører før å holde presset oppe. Samtiden og andre tidsskrifter vil følge opp tema med å løfte frem innsattes stemmer.

Prosjektleder

Margreth Olin

Detaljer
Program
Helse høst (2016)
Prosjektnavn
Dokumentarfilmen “FENGSLET OG FORLATT”
Organisasjon
Rådet for psykisk helse
Org.ledd
Speranza Film AS
Beløp Bevilget
2017: kr 400 000
Startdato
01.01.2017
Sluttdato
31.12.2018
Status
Avsluttet