Mange birkebeinere fortsetter å trene, selv om de får alvorlig hjertesykdom. Foto: Birken AS/Geir Olsen

Tidligere undersøkelser har vist en høy forekomst av hjerterytmeforstyrrelsen atrieflimmer blant eldre birkebeinere. Resultatene fra en ny studie viser at to av tre birkebeinere fortsetter med regelmessig utholdenhetstrening også etter å ha fått atrieflimmer.

En livsstil

Det er lege og stipendiat på Folkehelseinstituttet og Diakonhjemmet sykehus, Marius Myrstad, som har gjennomført studien, som i tre år har blitt støttet av ExtraStiftelsen. Han mener det er gledelig at så mange med diagnosen atrieflimmer fortsetter å trene.

– Fra før vet vi at det er relativt høy forekomst av atrieflimmer i denne gruppen. Derfor er det ekstra gledelig at 90 prosent av birkebeinerne med atrieflimmer er aktive også etter å ha fått diagnosen. For mange birkebeinere er trening en livsstil. Derfor er det en god nyhet at to av tre kunne fortsette med regelmessig utholdenhetstrening selv etter å ha fått atrieflimmer, sier Myrstad.

Atrieflimmer er en forstyrrelse i hjerterytmen, som kjennetegnes av uregelmessig og ofte rask hjerteaksjon. Sykdommen kan gi ubehag i brystet, hjertebank og åndenød, samt redusert fysisk yteevne. Tidligere studier har vist at langvarig, regelmessig utholdenhetstrening gir økt risiko for atrieflimmer. Dermed er eldre birkebeinere i en spesielt utsatt gruppe.

Lege og stipendiat Marius Myrstad mener det er positivt at mange birkebeinere oppretteholder treningen. Foto: Privat

Bare en tredjedel sluttet å gå rennet

Den ferske studien, som nylig ble publisert i tidsskriftet Clinical Research in Cardiology, har i alt 4.952 norske menn og kvinner i alderen 53-85 år deltatt. Av disse hadde 2.326 av dem tidligere deltatt i Birkebeinerrennet på ski.

Blant 140 birkebeinere som fikk bekreftet diagnosen hadde mer enn halvparten opplevd hjertebank i løpet av det siste året. Én av tre kunne fortelle om redusert fysisk yteevne som følge av sykdommen.

Likevel var ni av ti birkebeinere med atrieflimmer fortsatt i regelmessig fysisk aktivitet. En tredjedel oppga at de hadde sluttet å delta i rennet som følge av diagnosen, men to tredjedeler oppga at de fortsatt trente utholdenhet minst tre ganger i uka.

– Dette funnet er viktig fordi regelmessig fysisk aktivitet og trening kan bidra til å redusere symptomer hos personer med atrieflimmer og reduserer risikoen for en rekke andre sykdommer, sier Marius Myrstad.

Han sier det er interessant at birkebeinerne fortsetter å trene, på tross av at de opplever helsen sin som dårligere, etter diagnosen.

– Kanskje kan dette si noe om god sykdomsmestring blant birkebeinere?, sier Myrstad.

Lege Marius Myrstad understreker at for mange birkebeinere er trening en livsstil, som ikke endrer seg om man får en hjertesykdom. Personene på bildene er ikke identiske med personene i undersøkelsen. Foto: Birken AS/Geir Olsen

Urovekkende funn

Studien har imidlertid også avdekket at bare to av tre med atrieflimmer fikk blodfortynnende behandling. Atrieflimmer kan gi økt risiko for hjerneslag, dersom man har andre risikofaktorer, som høyt blodtrykk eller diabetes.

– Dette funnet er urovekkende. Selv om mange eldre birkebeinerne er spreke og friske, bør også birkebeinere med atrieflimmer få blodfortynnende behandling for å forebygge hjerneslag. Dette gjelder kvinner over 65 år, menn over 75 år og personer med andre risikofaktorer for hjerneslag som andre hjerte- og karsykdommer, høyt blodtrykk eller diabetes, sier Myrstad.

Atrieflimmer

  • Det er ikke sikre tall på hvor mange som har diagnosen Atrieflimmer i Norge, men det estimeres cirka 90.000.
  • I tillegg antar man at mange har sykdommen uten å ha fått diagnosen. Trolig er det rundt 10 prosent av befolkningen over 75 år som har diagnosen, og 20 prosent over 85 år.
  • Atrieflimmer er sjelden før fylte 50 år.
  • Marius Myrstad har undersøkt sammenhengen mellom fysisk aktivitetsnivå, symptomer, medisinbruk og selvopplevd helse blant birkebeinere og i et utvalg fra den generelle befolkningen med atrieflimmer.
  • Studien er gjennomført i regi av Diakonhjemmet sykehus og Folkehelseinstituttet.
  • Prosjektet er støttet av ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering og Kavli forskningssenter for geriatri og demens.