Bjarne Hansens behandlingsopplegg har hjulpet mange mennesker som sliter med tvangslidelser og angst. Metoden bygger på et forskningsprosjekt støttet av ExtraStiftelsen. Foto: Håvard Kallestad

– La oss si at du brekker foten. Da vil du jo gjerne få dette på plass og gipset så raskt som mulig. Men så er det jo ikke sånn at du tar av gipsen like etterpå, for så å komme tilbake til legen og gipse foten igjen en times tid hver uke etterpå. Det er det samme prinsippet for tvangslidelser, forklarte Bjarne Hansen, da han skulle innlede på ExtraStiftelsens forskningsseminar i 2016.

Innledningen handlet om metoden Hansen, sammen med Gerd Kvale utviklet i forskningsprosjektet «Behandling av tvangslidelser», støttet av ExtraStiftelsen gjennom Norsk OCD-forening.

Les hele intervjuet med Bjarne Hansen her

Metoden går ut på å konsentrere behandlingen til fire dagers intensiv terapi av tvangslidelser og angst.

Behandlingen bygger på metoder som har vært kjent siden midten av 1960-tallet og innebærer at en systematisk og planmessig oppsøker angstreaksjonen. Måten dette gjøres på ser ut til å ha stor betydning og for å få best mulig resultat må dette skje med stor grad av skreddersøm.

– Fremfor å gjennomføre relativt korte, ukentlig behandlingssamtaler ser vi at at det er gunstig å sette av hele dager slik at vi har tilstrekkelig tid til å lære seg hvordan de kan få mest mulig ut av treningen, sier Hansen.

Og nå har metoden spredd seg til utlandet. Les sak i Dagens Medisin her, om hvordan behandlingsmetoden blir omtalt i New York Times.

Prosjektinformasjon

Ordningsnavn
Forskning (2002)
Prosjektnavn
Behandling av tvangslidelser
Prosjekttema
Kompetansesenter for behandling av tvangslidende.
Organisasjon
Norsk OCD forening, ANANKE
Prosjektleder/forsker

Bjarne Kristian Aaslie Hansen

Hovedveileder

Gunnar Götestam

Bevilget
2002: kr 445 000, 2003: kr 460 000, 2004: kr 460 000
Startdato
01.03.2002
Sluttdato
31.12.2005
Status
Avsluttet

Sluttrapport

  • Bakgrunn: Tvangslidelser er en av de mest utbredte psykiske lidelsene og forbundet med betydelig redusert livskvalitet og funksjonsnivå. Hensikten med forskningsprosjektet var å undersøke betydningen av komorbiditet, terapeutiske fellesfaktorer og kognitive antakelser for utfallet av kognitiv atferdsterapi for tvangslidelser.

     

    Metode: Det ble benyttet data fra 35 pasienter med tvangslidelse som fullførte eksponering med responsprevensjon. Hierarkiske multiple regresjonsanalyser ble utført for å måle effekten av komorbide lidelser for behandlingsutfall. [I] Det ble utført multiple regresjonsanalyser på de samme 35 pasientene i tillegg til to pasienter som ikke fullførte behandlingen for å undersøke effekten av behandlingsmotivasjon, behandlingsforventning og behandlingsallianse for behandlingsutfall. [II] Data fra 83 pasienter som fullførte kognitiv atferdsterapi ble inkludert. Regresjonsanalyser ble utført for å sammenligne betydningen av kognitive- og metakognitive faktorer for å predikere symptomreduksjon og bedring. [III] En litteraturgjennomgang ble gjennomført i for å evaluere betydningen av kognitive- og metakognitive faktorer for behandlingen av tvangslidelser. [IV]

     

    Resultater: Det ble rapportert at komorbide tilstander som GAD og/eller panikklidelse og personlighetsforstyrrelser predikerte utfall i eksponering med responsprevensjon ved tvangslidelser.  [I] Behandlingsallianse predikerte behandlingsutfall. [II] Det ble videre rapportert at behandlingsutfall var signifikant relatert til reduksjon i metakognitive antakelser selv etter at det ble kontrollert for andre antakelser. [III] Så ble det rapportert at kognitiv- og metakognitiv terapi enda ikke er etablert som mer effektiv enn eksponering med responsprevensjon, men at metakognitive faktorer ser ut til å være av betydning for opprettholdelse av tvangslidelse. [IV]

     

    Konklusjon: I denne avhandlingen ble det funnet at komorbid GAD og/eller panikklidelse, personlighetsforstyrrelser, positiv behandlingsallianse og metakognitive antakelser predikerer behandlingsutfall. Det gjenstår å se om kognitiv atferdsterapi kan forbedres ved at intervensjoner som er rettet mot disse faktorene blir benyttet.

     

    Doktorgradsavhandlingen:

    Hansen B (2010) Enhancing treatment outcome in cognitive behavioral therapy for obsessive compulsive disorder: The importance of cognitive factors. NTNU i Trondheim. Det medisinske fakultet, ISBN 978-82-471-2271-6 (elektr. utg.)

     

    Artikler:

    Hansen B, Vogel  PA, Stiles TC & Götestam KG (2007) ”Influence of co-morbid generalized anxiety disorder, panic  disorder and personality disorders on the outcome of cognitive behavioral treatment of obsessive-compulsive disorder.Cognitive Behaviour Therapy, årg. 36, nr. 3, s 145-155.

    Doi: 10.1080/16506070701259374

     

    Vogel PA, Hansen B, Stiles TC & Götestam KG (2006) ”Treatment motivation, treatment expectancy, and helping alliance as predictors of outcome in cognitive behavioral treatment of OCDJournal of Behavior Therapy and Experimental Psychiatry, årg. 37, nr. 3, s. 247-255.

     

    Solem S, Håland ÅT, Vogel PA, Hansen B & Wells A (2009) “Change in metacognitions predicts outcome in obsessive-compulsive disorder patients undergoing treatment with exposure and response prevention.”  Behaviour Research and therapy, årg 47, nr. 4, s. 301-307.

     

    Hansen B, Marceliono T, Kallestad H & Solem S ”Cognitive behavioral therapy for obsessive-compulsive disorder: Are we challenging the right thoughts?” Innsendt 2010.