Juryen har talt – finalistene til Helseprisen 2018 er klare. 5. desember offentliggjøres vinneren.

Det er tre sterke kandidater til å vinne Helseprisen 2018, som nå er i finalen.

Helseprisen er ExtraStiftelsens årlige utmerkelse, som går til et helseprosjekt som har utmerket seg innen som blant annet nyskapende, engasjerende og som har skapt spesielt gode resultater.

Finalistene er:

Noia – en podcastserie om angst (Rådet for psykisk helse)

Illustrasjon: Renate Hårklau

Noia er en serie på 16 podcastepisoder, hver på mellom 25 og 40 minutter. Alle episodene ble lansert 22. januar 2018. Prosjektleder og programleder er Christine Dancke som selv har erfaring med panikkangst. Hver episode består av en kort innledning med Christine, så intervjuer hun en person som har erfaring med den tematikken knyttet til angst som episoden handler om. Hun har også med seg psykologen Carina Poulsen som har faglige innspill mot slutten.

Intervjuene er formet mer som en samtale enn som et vanlig intervju. Christine Dancke har en egen evne til å få folk til å slappe av og til og med le, midt oppi alvoret. Hun snakker ikke bare om de forskjellige typene angst, men hvordan angsten oppleves og hva som er det verste med å ha angst. Angst for angsten, isolasjonen, frykten for at det ikke skal gå over, å ikke tørre å snakke med noen om det og be om hjelp. Ikke minst spør hun om hva som har hjulpet den hun snakker med og får med faglige innspill fra Carina Poulsen.

Her kan du høre Noia

Begrunnelse for nominasjonen (innsendt av Rådet for psykisk helse):

Da sluttrapporten ble sendt inn 19. juni 2018 hadde podcastserien blitt spilt av 215.000 ganger, i skrivende stund har tallet økt til 302.624, som viser at podcasten kommer til å ha et langt liv. Det er ikke lett å måle hvor mange enkeltindivider som har hørt den, men vi regner med at cirka 70.000 personer hadde hørt en eller flere episoder per 19. juni.

Ved hjelp av facebookstatistikk vet vi at omtrent 700.000 mennesker har hørt om Noia (per 19. juni). Like viktig som statistikk er at serien har skapt mye mediaoppmerksomhet om angst og at tilbakemeldingene som prosjektleder har fått har vært mange og positive. Så positive at Dancke har gitt seg i kast med en Noia 2 som ble lansert 15. oktober 2018. Denne gangen med en ukentlig episode, også her i samarbeid med Rådet.

Rådet for psykisk helse ønsker at alle som trenger behandling skal få det. Vi arbeider for større åpenhet. Vi arbeider også for å forebygge psykiske lidelser. Vi mener dette prosjektet kan forebygge en forverring av angst hos mange, mange mennesker. For flere vil dette være det de trenger for å tørre å være åpne om angsten med sine nærmeste og dermed kunne bli friske. Andre igjen vil innse at de trenger profesjonell hjelp eller selvhjelpsgrupper for å komme ut av angsten. Vi har samarbeidet tett med prosjektleder fra hun tok kontakt, spillt inn tematikk, og diskutert blant annet etikk og brukermedvirkning. Vi har bidratt både i gjennomføring og i promotering av prosjektet.

En god oppsummering av hva deltakerne i programmet har sagt med tanke på hva de skulle likt å vite da de fikk (panikk)angst for første gang er: «At det ikke er farlig og at jeg ikke kommer til å dø». Det tror vi at de som har hørt podcastene vet nå.

Les mer om Noia her: – Jeg håper Noia får folk til å føle seg mindre alene

Bydelsmødre (Redd Barna)

Foto: Bydelsmødre

Bydelsmødre er en frivillig organisasjon der kvinner med minoritetsbakgrunn går gjennom et opplæringsprogram for å hjelpe kvinner og familier på viktige livsområder som foreldreskap, arbeid og helse. Formålet er å bidra til bedre levekår for isolerte kvinner og familier, ved å bygge en bro mellom kvinnene og tjenestene i lokalsamfunnet.

Grunnutdannelsen består av 17 moduler som omhandler bydelens arbeid knyttet til helse, samfunn, familie, barn, samt bydelsmødrenes egne metoder. Etter endt utdannelse har bydelsmødrene god oversikt over de ulike tilbudene og tjenestene i bydelen, og kan hjelpe andre minoritetsspråklige med å gi informasjon om viktige institusjoner, tilbud i kommunen og frivillige aktiviteter lokalt.

Bydelsmødre ble startet i 2016 med støtte fra ExtraStiftelsen. Siden har prosjektet utviklet seg, og har fått støtte gjennom stiftelsen i totalt tre runder.

Begrunnelse for nominasjonen (innsendt av Redd Barna):

I en rapport fra NIBR (2017:5) blir Bydelsmødre omtalt som «sosial integrasjon av familier gjennom mødre» (Schou & Lynnebakke, 2017 s.115). Bydelsmødre presenteres som et tiltak som realiserer sentrale målsetninger innen både integrerings- og folkehelseområdet (Schou & Lynnebakke, 2017, s. 115-117). Det vises til at begge politikkområder har tatt innover seg at isolasjon, inaktivitet og svake sosiale relasjoner henger sammen med nedsatt helse og livskvalitet (Schou & Lynnebakke, 2017, s. 8).

Bydelsmødrenes arbeid har vist gode resultater og blitt lagt merke til. «Jeg vil gå så langt som å si at dette er en stille revolusjon», uttrykte Ap-nestleder Hadia Tajik til Dagsavisen.

Bydelsmødre har en unik funksjon i lokalsamfunnet for å nå frem med informasjon til hjemmeværende og isolerte kvinner på deres eget morsmål. På denne måten er bydelsmødre rollemodeller for andre kvinner med etnisk minoritetsbakgrunn. Når de er aktive og engasjerte i lokalmiljøet, motiverer det også andre kvinner til å delta. Bydelsmødre jobber nettopp med å bryte ned de generaliseringene kvinner med minoritetsbakgrunn opplever som en homogen gruppe, og er med på å løfte dem frem som en viktig ressurs som samfunnet har behov for.

Gjennom grunnutdanningen får Bydelsmødrene kontakt med forelesere fra de ulike tjenesteområdene i bydelen. Denne kontakten gir mulighet for brobygging og et fremtidig samarbeid mellom bydelsmødre og de ulike tjenesteområdene. Bydelsmødre som konsept medfører en ny form for samskapning mellom frivillige, kommunale og lokale aktører i bydelene. Bydelsmødre har vist gode resultater, engasjement og entusiasme på flere felt og er en god kandidat til ExtraStiftelsens helsepris.

Fengslet og forlatt (Rådet for psykisk helse)

Foto: Lars Erlend Tubaas Øymo/Speranza film

I kjelleren på Ila Fengsel og forvaringsanstalt sitter mennesker med alvorlige sinnslidelser isolert fra andre fanger og omverden. De får ikke psykiatrisk behandling og blir bare sykere og farligere. Dokumentarfilmen Fengslet og forlatt handler om de innsatte på Avdeling G på Ila Fengsel og Forvaringsanstalt. Fangene som er så psykisk syke og farlige at de blir holdt isolert fra de andre fangene.

Her kan du se hele dokumentarfilmen Fengslet og forlatt, som ble sendt på NRK Brennpunkt 18. april 2018.

I dokumentarfilmen møter vi både fengselsansatte og en av Norges fremste rettspsykiatere, Randi Rosenqvist, som jobber med de aller sykeste og farligste innsatte i landet. Hun har gjort det til en hjertesak å endre soningsforholdene for de innsatte på Avdeling G.

Begrunnelse for nominasjonen (innsendt av Rådet for psykisk helse):

Prosjektet har resultert i en dokumentarfilm på 53 minutter som er den mest sette i Brennpunkt-sesongen våren 2018 med over 500.000 seertall per 5. mai på lineær-tv og nrk.no. Per 14. september 2018 ligger filmen fortsatt på nrk.no og er hittil sett av 526.000.

Filmen har bidratt til at ikke bare spesielt intereserte har engasjert seg, det har gitt folk flest innblikk i hvordan livet kan arte seg når man er alvorlig psykisk syk og sitter i fengsel.

Filmen «Fengslet og forlatt» har hatt store, positive, ringvirkninger. Filmen har skapt mye debatt i mediene, kronikker og lederartikler i flere av landets aviser, intervjuer og debatt i radio. FNs torturkomité kom med en ny uttalelse om bruk av isolasjon i norske fengsler og besøkte i vår Ila Fengsel. De har sett filmen som bakgrunn for sin innhenting av informasjon. Norges Nasjonale Institusjon for Menneskerettigheter har også sett filmen og kommet med sterke uttalelser i kjølevannet av denne.

Høsten 2018 har Regjeringen besluttet å bevilge 18,3 millioner til å bygge om til en forsterket fellesskapsavdeling for psykisk syke i Ila landsfengsel og 12 millioner til psykisk helsetilbud.

Prosjektet har på en ny måte gitt noen av de vanskeligste stilte psykisk syke i Norge et ansikt og filmen har snakket deres sak på en slik måte at mange nok med beslutningsmyndighet har kunnet initiere endringer. Etter å ha engasjert oss for gruppen over lengre tid kunne vi ikke blitt mer fornøyd over resultatet.

Kampen for rettighetene til helsehjelp for gruppen er ikke over. Å få Helseprisen vil kunne være til uvurderlig hjelp for Rådet for psykisk helse, fagfolk som Randi Rosenquist, og ikke minst de som sitter i fengsel og ikke selv kan målbære sin sak.

Les mer om Fengslet og forlatt her


Juryen

Årets jury består av totalt fem jurymedlemmer, som har lest og vurdert totalt 15 nominasjoner. Det er også juryen som avgjør hvilken av de tre finalistene som vinner Helseprisen 2018. Juryen har bestått av følgende medlemmer:

  • Ingrid Stenstavold Ross, avdelingssjef kommunikasjon og samfunn i Kreftforeningen og styreleder i ExtraStiftelsen (juryleder)
  • Tone Wilhelmsen Trøen, stortingspresident og stortingsrepresentant for Høyre
  • Wasim Zahid, overlege ved medisinsk avdeling på Drammen sykehus, også kjent som Twitterlegen
  • Nada Hadzic-Andelic, Professor II ved avdeling for sykepleiervitenskap ved Universitetet i Oslo
  • Ranveig Stava, prosjektutviklingssjef i Mental Helse Ungdom

Prisutdeling

Prisutdelingen skjer på Frivillighetens dag 5. desember i forbindelse med et arrangement Frivillighet Norge arrangerer sammen med blant andre ExtraStiftelsen.

Arrangementet er åpent for alle, men på grunn av plassbegrensninger anbefales du å melde deg på allerede nå, dersom du vil sitte i salen. Prisutdelingen vil også streames direkte på Frivillighet Norges og ExtraStiftelsens nettsider.

Les mer om Frivillighetens dag her

Helseprisen 2018

  • Helseprisen er ExtraStiftelsens årlige utmerkelse til et prosjekt i regi av en frivillig helseorganisasjon
  • Deles ut for tredje gang i 2018.
  • Prisutdelingen skjer på et arrangement 5. desember, i samarbeid med blant annet Frivillighet Norge.
  • Prisen består av et diplom og 50.000 kroner som går til organisasjonen som står bak prosjektet.
  • Her kan du lese mer om statuttene til Helseprisen.