Helseminister Bent Høie (t.h.) inviterte norske stiftelser til et møte for å snakke om deres bidrag til helseforskningen. Generalsekretær i ExtraStiftelsen Hans Christian Lillehagen er godt fornøyd med at temaet løftes. Foto: Jan-Ole Hesselberg/ExtraStiftelsen

Mandag 5. mars inviterte helseminister Bent Høie norske stiftelser og helseorganisasjoner til et møte om deres bidrag til helseforskning.

I forkant av møtet sa Høie at formålet med møtet vil være å lære mer om norske stiftelsers bidrag til og prioriteringer av helseforskning.

Viktig med gode prioriteringer

Høie innledet med å vektlegge viktigheten av gode prioriteringer i helseforskningen, blant annet for å begrense sløsing, og den sentrale rollen norske organisasjoner og stiftelser har hatt i å drive helseforskningen framover.

I møtet presenterte Stiftelsesforeningen en oversikt over norske stiftelsers bidrag til allmennnyttige formål. Leder Bjørn O. Øiulfstad kunne forteller at vi har rundt 6.800 stiftelser i Norge og at de totalt deler ut rundt fire milliarder årlig til kultur, forskning, idrett, sosialt arbeid og andre allmennyttige formål.

I følge Øiulfstad mangler det likevel gode tall på stiftelsenes bidrag og det er noe både stiftelsene og det offentlige bør ha interesse av å gjøre noe med.

Til dette ble det kommentert fra departementets hold at de ønsker at alle som finansierer helseforskningen benytter seg av Health Research Classification System (HRCS). Samkjørt bruk av dette klassifiseringssystemet vil gi god oversikt over både hvilke helseområder som prioriteres og hva slags type forskningsaktivitet som finansieres.

I dag er det bare Kreftforeningen og ExtraStiftelsen som bruker dette systemet og som leverer tall til HelseOmsorg21-monitor.

Underveis i møtet presenterte flere stiftelser og organisasjoner sine strategier for prioriteringer innen helseforskning. Foto: Jan-Ole Hesselberg/ExtraStiftelsen

Stor bredde

I møtet presenterte også ExtraStiftelsen, Bergens forskningsstiftelse, Kreftforeningen, Norske Kvinners Sanitetsforening og Kavlifondet sine strategier for prioriteringer innen helseforskning.

Presentasjonen vitnet om stor bredde både i målgruppen for tildelingene og hva slags type prosjekter som støttes. Fra rene PhD-stillinger til støtte av sentre for fremragende forskning.

De som har konkurranseutsatt fordelingen av sine midler rapporterer om stort tilfang av søknader og en innvilgelsesprosent som ofte ligger rundt 10-15 prosent.

Positiv utvikling

Kavlifondet og ExtraStiftelsen fortalte også om sitt samarbeid om Kavlifondets helseprogram. Programmet er designet for å forebygge bortkastet helseforskning, et problem stadig flere har blitt oppmerksomme på, og det ble redegjort for den systematiske og delvis brukerstyrte tilnærmingen de har brukt for å identifisere kunnskapshull og forskningsbehov.

Generalsekretær Hans Christian Lillehagen gledet seg over responsen på møtet.

– Budskapet om at forskningen må forankres på en systematisk måte både i det eksisterende kunnskapsgrunnlaget og hos brukerne av forskningen, virket å bli godt mottatt. Det er svært gledelig. Det er ikke mange år siden det var vesentlig vanskeligere å få gehør for det, sier han.

Camilla Stoltenberg, som leder HelseOmsorg21-rådet, tok initiativet til å invitere deltakerne til et nytt møte, for å følge opp temaet. Foto: Jan-Ole Hesselberg/ExtraStiftelsen

– Fjær i hatten for ExtraStiftelsen

Ledende fagsjef Jan-Ole Hesselberg har ledet Kavlifondets program for helseforskning. Han er stolt av samarbeidet.

– Den store fleksibiliteten til stiftelser som Kavlifondet gjør at de raskt kan snu seg rundt å teste nye framgangsmåter. Det er en stor fjær i hatten for ExtraStiftelsen at de valgte å samarbeide med oss og det er spennende å se hvor mye oppmerksomhet metoden vår har fått, sier han.

De regionale helseforetakene var også representert og kunne informere om at de også ønsker å går mer systematisk til verks i identifiseringen av forskningsbehov.

Høie ønsker bedre oversikt

Bent Høie oppsummerte med å vektlegge både behovet for bedre oversikt over stiftelsenes bidrag og viktigheten av å begrense sløsing i helseforskningen. Det var bred enighet om at møtet var nyttig og at det burde følges opp nærmere.

Camilla Stoltenberg, som leder for HelseOmsorg21-rådet, tok initiativet til å invitere deltakerne til et nytt møte. Helse- og omsorgsdepartementet var også åpne for å motta innspill om gaveforsterkningsordningen for helseforskning.