Illustrasjonsfoto: Adobe Stock
Generalsekretær Hans Christian Lillehagen.

Av Hans Christian Lillehagen, generalsekretær i ExtraStiftelsen

Mange tusen nordmenn rammes av avhengighet til pengespill. Det er på tide med kraftigere tiltak, og forslagene som fremmes i Stortinget av Ap og KrF er velkomne og på høy tid. Statens Pensjonsfond Utland bør selge seg ut av gamblingaksjer, fordi det undergraver norsk lov.

Brugata på Vaterland i Oslo var en svært beryktet gate i gamle dager da bøndene kom med sine varer til det store markedet på Grønland. Spillebuler, skjenkesteder, bordeller og annen lyssky virksomhet holdt til der og lokket bønder til å bruke sine ferske inntekter på de ambivalente fristelsene. Bøndene ble rett og slett bondefanget, derav det kjente uttrykket.

Nå til dags er det også lett å bli bondefanget, eller rundlurt. Nettet er en vrimleplass med mange «brugater», hvor folk blir lokket til å spille seg fra gård og grunn, lokket til å gi fra seg viktig og sensitiv informasjon, for utpressing av penger og annet.

Avhengighet til pengespill er det mange tusen nordmenn som rammes av. Nøyaktig hvor mange vet man ikke helt sikkert, men Lotteritilsynet anslår at 122.000 har en moderat eller alvorlig spilleatferd. Behandlingen av disse lidelsene er sammensatt og krever både helse- og sosialfaglig kompetanse. Konsekvensene kan være svært store, der familier og pårørende ikke bare blir skadelidende av selve avhengigheten, men også sitter igjen med store økonomiske belastninger. Man antar at yngre personer er mest utsatt, og også de de med lav inntekt og med minoritetsbakgrunn. Blå Kors’ poliklinikk for avhengighetsbehandling melder om et stadig større press på sitt behandlingstilbud som skyldes nettopp pengespill.

Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti foreslår nå i Stortinget en rekke forslag som skal beskytte de spillavhengige. Blant disse er aggressiv markedsføring, både direkte mot spillerne og rettet mot publikum, gjennom tv-kanaler som sender til Norge fra utlandet. Partiene foreslår dessuten et uttrekk av alle gambling-aksjer fra Statens Pensjonsfond Utland. Gambling er lukrativ business, der det er gode marginer på inntjening og enkel profitt.

Vi står nå i fare for at en ny generasjon er i ferd med å bli vant til spill som trigger avhengighet. Vi er også blitt vant til spillreklame gjennom mange år, og omfanget tiltar. Markedsføringen er brutal og det hele får fortsette, under tilsynelatende lovløse tilstander. Pengespillene framstår som norske, uten å være lovlige i Norge. Noen av disse selskapene opererer med hensynsløs markedsføring og rekruttering. Det er uakseptabelt, og tiltakene som nå foreslås er svært etterlengtede.

Stortinget har nå en gyllen anledning til å gjøre noe med reguleringen, både med tilbudet av spill og markedsføringen av dem. Norske spillere bør være trygge på at de ikke kan spille seg fra gård og grunn, slik Norsk Tipping har innebygde rutiner for å forhindre og stadig jobber med å forbedre. Spiller du for mye på deres spill, så får du den «andre telefonen fra Hamar», der ansatte i Norsk Tipping ringer til kunder som har tapt forholdsvis mye penger. Det er i disse dager 70 år siden den første tippekupongen ble trykket og solgt. Siden har Norsk Tipping utviklet mange nye spill, både tradisjonelle lotterier og nye nett- og kasinospill. Det er viktig at Norsk Tipping har stramme tøyler, for å sikre at de holder seg innenfor en ansvarlig ramme. Samtidig er det nødvendig med strengere kontroll og at Lotteritilsynet har de nødvendige sanksjonsmulighetene mot dem som bryter loven.

ExtraStiftelsen – frivillighetens egen stiftelse – er mottaker av deler av overskuddet til Norsk Tipping. Pengene går til frivillighetens helseprosjekter og –forskning, også tiltak for spillavhengige. Flere av organisasjonene som står bak stiftelsen mener det er på høy tid at Statens Pensjonsfond Utland trekker seg ut av aksjefond som har eksponering mot gambling. Frivillighet Norge har samme standpunkt. Det er dobbeltmoral at verdens største investeringsfond skal bidra til å undergrave norsk lov. Det er usolidarisk med spillavhengige over hele verden. Når nå WHO ser ut til å legge til spillavhengighet som en ny diagnose, har Norge en mulighet til å bidra til å anerkjenne slik avhengighet og stramme opp de helsepolitiske og regulatoriske virkemidlene.

Myndighetenes rolle er å beskytte innbyggere, forebygge helselidelser og rehabilitere pasienter tilbake til å leve gode liv. Da er en strengere lovgivning nødvendig. Vi skal selvsagt sørge for at nordmenn har pensjon i framtiden, men disse midlene kan ikke være tjent på spillavhengiges bekostning.

Kronikken er også publisert på verdidebatt.no.