– Vi lager løsninger som passer for majoriteten

Noen stereotyper er så vanlige at vi glemmer hvor misvisende de er. Jan Grue vil røske opp i noen av disse sterotypene på LEV VEL 22. mars.

DAM Redaksjonen • 18 Jan. 2017

Jan Grue er professor i kvalitativ metode ved Institutt for spesialpedagogikk på Universitetet i Oslo, og har forsket mye på språket vi bruker for å snakke om funksjonsevne. Han har også gitt ut en rekke skjønnlitterære bøker.

Jan Grue kommer til LEV VEL 22. mars for å snakker om forventninger knyttet til kropp og funskjonsevne, og hvordan vi kan utfordre stereotypier knyttet til funksjonshemmede.

Vi har stilt alle innlederne på konferansen de samme tre spørsmålene, og frem mot konferansen presenterer vi samtlige på våre nettsider!

– Når har du følt deg utenfor?

– Når jeg har blitt ekskludert, enten fysisk eller sosialt – som ofte går ut på det samme. ​Det handler ikke nødvendigvis om vond vilje, det kan være så enkelt som at noen ikke har tenkt tanken helt ut – hva om det møter opp noen i rullestol? Slik er det ofte for funksjonshemmede, man planlegger ikke for at noen ser dårlig, andre hører dårlig og så videre.

– Hva tror du må til får å få flere mennesker «innafor»?

– Å forstå mer av strukturene i samfunnet vårt, og hvordan vi ofte lager løsninger som passer for majoriteten, men som holder mange slags minoriteter utenfor. – Vi ender ofte opp med å gjøre enkeltmennesker til problemet – den som står utenfor og vil inn blir ofte også den som fremstår som vanskelig. I stedet må vi tenke mer på hvorfor noen allerede er innenfor, og hva det er ved samfunnsstrukturene som skaper disse skillene.

– Hva skal du snakke om på LEV VEL?

– Om hva vi forstår med «annerledeshet», og om forholdet mellom innside og utside – eller, sagt på en annen måte, forholdet mellom kroppslige og moralske kvaliteter. – Vi lever i et samfunn der vi har lett for å tro at vi kan se hva slags menneske noen er – og der fremstillinger av annerledes kropper styrer forventningene våre. Jeg kommer til å vise frem noen stereotypier som er så vanlige at vi har lett for å glemme hvor misvisende de er.