Curt Rice er rektor på Høgskolen i Oslo og Akershus, og sterk forkjemper for åpen publisering av all forskning. Foto: Promo

– En del personers uvitenhet gjør at de ikke ønsker åpen tilgang til forskning, sier rektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Curt Rice, om den så kalte open access-bevegelsen, eller «åpen tilgang» på norsk.

18. oktober kommer han til ExtraStiftelsens forskningsseminar, Få forskningen fram, for å snakke om hvorfor forskere bør publisere sine forskningsartikler i tidsskrifter som gir åpen og gratis tilgang for alle.

MELD DEG PÅ FORSKNINGSSEMINARET «FÅ FORSKNINGEN FRAM» HER

Open access

  • Open access, eller åpen tilgang, betyr at forskningsartikler og -resultater publiseres i tidsskrifter som er åpne og tilgjengelige for alle.
  • Tradisjonelle forskningstidsskrifter har svært dyre abonnementer, og det kan koste flere hundre kroner for å få tilgang til én enkelt artikkel.
  • Målet til open access er å endre finansieringsmodell, slik at publikumsbetalingen forsvinner.

Misforstått motstand

Den relativt ferske rektoren på Høgskolen i Oslo og Akershus har lenge vært en aktiv stemme i samfunnsdebatten, og har blant annet engasjert seg sterkt i temaer som likestilling i akademia, samfunnsansvar og open access.

Han mener kritikken mot open access i stor grad handler om misforståelser for hva dette egentlig innebærer.

– De blander open access-konseptet med kvalitetsstemplet, men det er ikke noe rasjonelt grunnlag for å mene det. Det er en retorisk ganske kjedelig ting å si, men jeg mener faktisk det. Det er vanskelig for meg å forestille meg hva et godt argument mot open access vil være.

SE HELE PROGRAMMET FOR FORSKNINGSSEMINARET HER

Åpen tilgang gir større påvirkning

Open access handler om måten forskere publiserer artiklene sine. Frem til nå har det kun vært mulig å få publiseringspoeng ved å få forskningen sin på trykk i tradisjonsrike tidsskrifter med varierende grad av prestisje. Imidlertid er prisen for å abonnere på disse så høy at kun veletablerte forskningsinstitusjoner har råd.

Dette er problematisk, fordi forskning det allerede er betalt for, ikke gjøres tilgjengelige for allmennheten.

– Åpen tilgang betyr at du ikke trenger å abonnere på kjempedyre tidsskrifter for å få tilgang på forskningsresultater. Undersøkelser viser at tilgjengelig forskning gjennom åpen tilgang blir lastet ned, lest og etter hvert sitert, i mye større grad. Det får altså større påvirkning på fremtidige forskningsprosjekter enn det som er publisert i tradisjonelle tidsskrifter, sier Rice.

Han mener de sentrale begrunnelsene for å i det hele tatt ha et publiseringssystem ikke rettferdiggjør å beholde dagens system.

Må sikre kvaliteten

Rice mener det er to grunner til å publisere; At forskeren må spre det han eller hun har oppdaget, og at forskningen blir en del av et kvalitetssikringssystem.

– Det er betydelige utfordringer knyttet til begge disse aspektene i dag, sier han, og legger til:

– Når det gjelder det å spre forskningen har kostnadene blitt så høye at det kun er de som jobber på tunge forskningsinstitusjoner som har råd til å kjøpe inn disse tidsskriftene. Og når det gjelder kvalitetssikringsaspektet ser vi at dagens fagfellevurdering-system ikke er godt nok for å fange opp problemer i forskning.

Prestisje avgjør

Et annet aspekt er at de tradisjonelle tidsskriftenes prestisje ofte blir avgjørende for hvor den enkelte forsker ønsker å publisere. Å få forskningsresultatene sine publisert i de mest prestisjefylte tidsskriftene kan påvirke blant annet tilsetningsprosesser, opprykk og videre søknad om ekstern finansiering.

Rice mener ikke at man skal undergrave betydningen av dette, men mener det bør være mulig å endre måten tidsskriftene finansieres på.

– Folk bruker prestisjen til et tidsskrift som en slags erstatning for vurdering av kvalitet i den enkelte artikkel. Prestisjen er kjempeviktig og det kan få en til å tenke at den tilnærmingen som har best mulighet for å lykkes er å få de eksisterende tidsskriftene til å endre sin modell. Det er det en god del som har gjort allerede, sier han.

Trenger ny forretningsmodell

Han ser for seg flere måter å endre dagens finansieringssystem, for eksempel ved å opprette nye tidsskrifter med en annen forretningsmodell, som fra starten av kan opereres som åpen tilgang-tidsskrifter. Eller å jobbe for at eksisterende tidsskrifter endrer sin forretningsmodell.

– Hvis man ikke skal ta seg betalt for å abonnere på tidsskriftene, hvordan skal man dekke inn kostnader og tjene penger? Den rådende modellen er at den enkelte forfatter betaler for å bli publisert, i istedenfor at folk betaler for å lese, sier Rice.

Må finne internasjonale løsninger

I Norge vil dette være relativt uproblematisk, fordi det finnes publiseringsfond på universitetene og høgskolene, som dekker utgiften ved å bli publisert. Også Forskningsrådet dekker denne typen utgifter.

Situasjonen er imidlertid annerledes i andre land, og for å få til et fungerende internasjonalt system, må man jobbe bredere enn å finne gode løsninger for den rike delen av verden.

– Hvis ikke får vi den paradoksale situasjonen at forskere i fattige land kun kan publisere i tradisjonelle tidsskrifter, fordi det ikke koster noe, mens de bare kan lese i open access, forde de ikke har råd til å kjøpe inn de tradisjonelle tidsskriftene.  Det er ikke et system som fungerer godt. Så vi må finne en bedre løsning, sier Rice.

Han legger til at en rekke av de tradisjonelle tidsskriftene også tjener svært godt på dagens forretningsmodell.

– Det tradisjonelle tidsskrifter gjør kan gjøres i hvert fall like godt på andre måter. I tillegg er det sånn at de største tradisjonelle tidsskriftene har en høyst umoralsk opptreden når det gjelder profittmarginer. Det vil jeg gjerne bare se forsvinne. Altså, det er ikke noe vits i å prøve å jobbe videre med dem, sier han.

Få forskningen fram

Les flere saker om forskningsseminaret her: