Mia Andresen er studentleder i Norsk Sykepleierforbund. Hun er bekymret for at få nytudannede vil jobbe med de upopulære lidelsene. Foto: Privat

– Mange av våre tillitsvalgte sier at de selv er opptatte av å velge en arbeidsplass med prestisje, der det er stort rom for utvikling og godt fagmiljø. Mange nevner da fagfelt som hjertemedisin, nevrologi, akuttmedisin, barn og kreft. Få ønsker å jobbe med geriatri eller kroniske lidelser som for eksempel KOLS og diabetes, sier studentleder i Norsk Sykepleierforbund, Mia Andresen.

I morgen, tirsdag 19. januar, arrangerer ExtraStiftelsen LEV VEL-konferansen, som i år har fått navnet Sykt Populær. Konferansen tar for seg sykdom og prestisje.

I forbindelse med konferansen ønsker vi å løfte frem ulike perspektiver rundt det sykdomshierarkiet som forskere som Dag Album har pekt på.

Få vil jobbe med eldre og psykisk sykdom

Studentledere i helsesektoren er på ingen måte ukjente med dette hierarkiet, som blant annet gjenspeiles i hvor nyutdannet helsepersonell ønsker å jobbe.

I avgangsundersøkelsen 2014 kom det fram at bare 10,2 prosent av sykepleierstudentene ønsket å jobbe med psykisk helse, mens 7,5 prosent vil jobbe på sykehjem. Tallene for 2015 ligger an til en liten nedgang for psykisk helse, mens noen flere vil jobbe på sykehjem. Bekymringsfullt, mener Mia Andresen.

– Det er jo positivt at det er en liten økning i andelen som ønsker å jobbe i sykehjem. Jeg er derimot fortsatt bekymret for at såpass få nyutdannede ønsker å jobbe innfor disse to svært viktige deler av helsetjenesten. Det nettopp med tanke på fremtidens behov innenfor eldreomsorgen, men også innenfor psykisk helse og et økende behov for kompetanse ute i kommunen etter Stortingsmelding 47 (samhandlingsreformen, red. anm.), sier Andresen.

Hun får støtte av Simen M. Ekelund som er kommunikasjonsansvarlig i Studentpolitisk utvalg i Norsk psykologforening.

– Det er selvfølgelig trist. Alle som jobber med helse vil måtte arbeide med psykisk helse på en eller annen måte, om de vil det eller ikke. Når vårt eget helsepersonell skyr unna psykisk sykdom, bør man ikke være overrasket over at mennesker ellers i samfunnet også gjør det, sier han.

Les også: – Jeg skammet meg veldig over den jeg var

Helsepersonell har et særlig ansvar for å løfte fram fagkunnskap i debatten om prestisje og sykdom, mener kommunikasjonsansvarlig i Studentpolitisk utvalg, Simen M. Ekelund. Foto: Privat

Ekelund understreker at psykisk sykdom er i en særstilling, ettersom ingen diagnoser regnes som «populære», på tross av at de tidvis får offentlighetens oppmerksomhet.

– Selv diagnoser flere har hørt om i media – schizofreni, eksempelvis – er forbundet med både enorm stigma og mangfoldige misforståelser. Mennesker med alvorlig depresjon kan bli fortalt at de må «ta seg sammen». Ville noen sagt det samme til en person med influensa eller Crohns sykdom?, sier han, og legger til:

– Samtidig vil de aller fleste av oss ha opplevelser knyttet til psykisk lidelse – enten personlig eller gjennom familie og nære venner. Og siden psykisk helse og diagnoser er så upopulære som de generelt sett er, blir de aller fleste av oss rådløse i møte med dem.

Menn i dress vs. rusmisbrukere

Mia Andresen peker på det økonomiske aspektet ved prioriteringene i helsevesenet, og mener det nåværende sykdomshierarkiet i stor grad handler om sykdomskapital og sosiale gradienter.

– Å få «menn i dress i 50-åra» tilbake i jobb etter hjerteinfarkt er mer verdt enn å prioritere forskning og behandling til for eksempel rusmisbruker eller pasienter med kroniske lidelser. Dette oppleves for meg som urettferdig for pasienten/bruker/klient. Er noen mennesker mer verdt enn andre? Fordi de har en annen posisjon eller fordi de har et annet utgangspunkt i livet? Fordi de har den rette diagnosen får de rask og effektiv behandling, men hvis man har en diagnose det ikke «lønner seg» å forske på, vil man automatisk  komme lengre ned på listen over prioriterte «caser», sier hun.

Les også: – Vi vet altfor lite om mange av disse lidelsene

Tirsdag 19. januar arrangeres LEV VEL-konferansen på Oslo Kongressenter. Temaet er sykdom og prestisje. Illustrasjon: Marianne Lydersen/Brandvalley

Stykkprisfinansiering og budsjettkutt

Hun viser også til at mange nyutdannede sykepleiere oppgir nettopp sterke fagmiljøer som årsak til at de ønsker å jobbe med de «populære» diagnosene, fremfor for eksempel psykisk sykdom eller på sykehjem. Hun mener det må en politisk prioritering til for å skape endring.

– Politikere som setter dette på dagsorden. NPM og stykkprisfinansering må vurderes nøye. Og en må ha en økt bevissthet om hvilke forskjeller som produseres og reproduserer i denne formen for ressursfordeling. Budsjettkutt må vurderes nøye, sier hun, og legger til:

– En trenger tydelige ledere og mellomledere som prioriterer ressurser til fagutvikling, innovasjon og utvikling. Ledere må engasjere de ansatte og gi dem følelsen av at miljøet og arbeidsplassen søker den beste praksisen og setter pasienter/brukere/klinter i fokus.

Andresen tror også at de upopulære områdene må utvikles som attraktive karriereveier. For eksempel ved å sørge for gode fagmiljøer i kommunehelsetjenesten, slik at studenter søker seg til de områdene som i dag sliter med rekruttering.

Helsepersonell har et ansvar

Simen M. Ekelund mener det ikke er et mål i seg selv at enkelte diagnoser må bli «populære», men understreker at alle diagnoser fortjener å bli møtt med samme respekt, kunnskap og ressurser.

– Diagnoser som bipolar lidelse og ADHD må ikke nødvendigvis bli «populære» – det tror jeg ikke vi er tjent med. Diagnoser har alltid skyggesider; de kan til tider settes for lett og/eller skjule mennesket bak lidelsen. Men i dag er det lett å få inntrykket av at psykiske diagnoser ikke er like mye verdt som somatiske, hverken på et samfunnsnivå eller et menneskelig nivå, sier han.

Han mener at synet på upopulære diagnoser best kan endres gjennom større åpenhet.

– Vi må kunne snakke om alle helsetilstander på et likeverdig, medmenneskelig, og saklig nivå. Det gjelder alt fra Irritable Bowel Syndrome til schizofreni til Alzheimers. For psykisk helse sin del, er det spesielt rørende å se hvor mange ungdommer som står frem i fora som Aftenpostens Si;D. Her fortelles det om angst, depresjon, psykose, og ensomhet. Men disse fortellingene må også foregå på TV, på skolen, og blant venner og familie, sier han, og legger til:

– Vi helsepersonell har et særs ansvar i å bidra med faglige, kunnskapsbaserte perspektiv i offentlig debatt. Åpenhet kan nemlig være et toegget sverd. Det kan også føre til forvirring og sykdommeliggjøring av det normale. Autorisert helsepersonell (leger, psykologer, sykepleiere) har heldigvis ikke enerett til å definere normalt og unormalt, men vi har et ansvar i å dele vår kunnskap med allmennheten på en saklig måte. Derfor må også vi være aktive og observante, samtidig som vi støtter oppunder åpenheten så mange syke og friske mennesker kjemper for.

Sjekk vår kampanjefilm her:

Video: Cylinder Productions