Regjeringen ønsker en utvikling av norsk spillpolitikk. Det er et uttalt politisk mål at enerettsmodellen skal bevares, mens det er ønskelig å tillate private lotterier i et begrenset omfang.

ExtraStiftelsen eier Extra-spillet, mens Norsk Tipping er operatør og det betales en avgift for markedsadgang på 27,5 prosent av overskuddet. Det øvrige overskuddet fordeles til frivillige organisasjoners helse- og forskningsprosjekter i hele Norge. I 2014 skal 238 millioner kroner deles ut til slike formål.

– Vi støtter Regjeringens intensjon om å sikre enerettsmodellen innenfor pengespill og lotterier i Norge, sier generalsekretær Hans Christian Lillehagen i ExtraStiftelsen. Det betyr at ansvarligheten i spillpolitikken skal fortsatt ha stort fokus, mens de frivillige organisasjonene skal sikres sine inntekter.

Extra-spillet har siden oppstarten i 1996 hatt unntak fra lotterilovens bestemmelser, med en omsetning på 1.040 millioner kroner pr år (siden 2008). Maksimal premie er lik lovens tekst på 2 millioner og det betales 50 prosent av spillinntektene i gevinster. Disse begrensningene er styrende for spillets utviklingsmuligheter, og styret i ExtraStiftelsen har ønsket å se på mulighetene for å utnytte potensialet i et spill som ikke trigger spillavhengighet.

Det er en kjent sak i arbeidet med omleggingen av norsk spillpolitikk at eierskapet for Extra-spillet søkes overført fra ExtraStiftelsen til Norsk Tipping, og at det gjenytes en varig andel av overskudd som fordeles under pengespilloven. Når gjeldende lovgivning skiftes fra lotteriloven til pengespilloven vil det kunne bety mye for utviklingen av Extra-spillet.

– Det vil betyr en vinn-vinn-situasjon for alle overskuddsformålene i pengespilloven, sier Hans Christian Lillehagen. Extra-spillet har et uforløst potensial, samtidig som det tas hensyn til spillavhengighet.

Rapporten fra Oslo Economics viser at Extra-spillet har uforløst potensial. Rapporten ble presentert for styret 1. september.

LES OSLO ECONOMICS-RAPPORTEN OM EXTRA-SPILLETS POTENSIAL HER